I vinter ble det flyttet 55 dekar kornjord fra tomta til Norsk kylling på Furumoen til et tilsvarende areal på Vormstad. Prosjektet er omtalt som Norges største jordflyttingsprosjekt, og det er knyttet stor nasjonal spenning og interesse til prosjektet. Målet og planen var at det kunne bli dyrket korn på det aktuelle arealet allerede i år, men slik blir det altså ikke.

- Minimalt med snø og streng kulde da jorda ble flyttet, førte til dyp tele. Jordblokkene som ble lagt ut fra Furumoen var også frosset, og dermed har ikke våren klart å løse opp telen under det nye jordlaget fra Furumoen ennå. Det nye jordlaget har virket som isolasjon, slik at varmen ikke har nådd langt nok ned i grunnen. Derfor blir det nok for seint å så i korn i år. Etter å ha harvet og slåddet arealet, ser jeg at det fortsatt er en del hull og dumper som må planeres, hvilket betyr at arealet må sloddes en god del mer. Det bidrar også til at jeg frykter at det blir for seint å så i korn i år. I og med at jeg tror at det fortsatt er igjen tele i grunnen, så frykter jeg for dårlig avling hvis jeg sår korn i år. Derfor er det bedre å vente til neste år, forteller grunneier og bonde, Torleif Moe.

Furumojorda ble flyttet til Vormstad i blokker med jordlagene inntakt.

Raigras

I dag framstår arealet på 55 mål, som så sent som for tre år siden var skogdekt, som en flott og såklar åker. Og avling skal det bli også i år.

- Jeg skal så åkeren med raigras. Det er en grastype med mye rotvekst, som vil bidra til at den nye jorda binder seg godt. Dermed vil jordsmonnet være sterkt og næringsrikt når jeg skal så korn neste år, forteller Moe.

Prestisje

Da det ble kjent at Norsk kylling fikk bygge ny fabrikk på Furumoen i Orkdal, ble det avfødt en del sterke reaksjoner forankret i jordvern. Kritikerne har signalisert at de frykter at jordsmonnet blir forringet ved flytting, og dermed ikke vil gi like stor avlingsmessig avkastning etter at den er flyttet. Det er imidlertid lagt ned store ressurser og prestisje med tanke på å sørge for et vellykket prosjekt. Så store jordflyttingsprosjekt er aldri blitt gjennomført i Norge før, og det er årsaken til at prosjektet følges tett med stor interesse fra mange aktører fra hele landet.

Torleif Moe, her ved en annen kornåker han driver, venter til neste år med å så korn i furumojorda.

- Gavepakke

Prosjektet er også spesielt med tanke på at det ikke er et jordforbedringsprosjekt, men et reelt jordflyttingsprosjekt. Da Moe hogde skogen på arealet for tre år siden, hadde han en ambisjon om å få til nydyrking.

- Det viste seg at arealet besto av bare stein og sand, det lot seg ikke dyrke noe som helst der. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk muligheten til å dyrke opp arealet med jord fra Furumoen. Jeg er også bonde og generelt motstander av nedyrking av matjord. Men her snakker vi om nydyrking av tilsvarende arealer som går tapt et annet sted. For meg er dette en stor gavepakke som jeg setter stor pris på.

- Det har vært, og er, mye oppmerksomhet rundt prosjektet. Hvordan opplever du det?

- Da dette er noe ganske så nytt, blir det mange spørsmål, ja. Men jeg synes bare det er artig med oppmerskomheten, forteller gårdbrukeren.