I tirsdagsavisa fikk vi møte en ungdom i slutten av tenårene som kunne fortelle at hasj er blitt ganske så vanlig i ungdomsmiljøene. Selv ble han introdusert for hasj mens han gikk i niende klasse på ungdomsskolen. Debuten skjedde i Trondheim. De første «dosene» fikk han gratis, og tenåringene fra bygda ble godt mottatt i det etablerte hasjmiljøet i Trondheim. Etter hvert erfarte han at miljøet var voldelig. Blant selgerne var det «store» penger i omløp, og de gikk ikke av veien for å bruke vold for å oppnå enda mer profitt. Han valgte derfor etter ei stund å kutte ut miljøet i Trøndheim, og knyttet deretter nye hasjnettverk i orkdalsregionen, hvor det var minde drama og vold.
Spørsmålet er om man i hele tatt kan snakke om spesielle hasjmiljø i dag. «Nils», som ST har valgt å kalle ham, bekrefter nemlig det som mange i dag hevder; nemlig at hasj er mer og mindre vanlig i alle ungdomsmiljø i dag, uavhengig av samfunnslag og sosial status. Det er nok ikke slik at alle ungdommer har prøvd eller bruker hasj jevnlig, men de fleste unge i dag kjenner nok noen som har testet ut hasj. «Nils» forteller at for hans del tok bruken litt av. Filmkveld med potegull og hasj med vennene ble vanlig også i ukedagene, og han legger til at det stort sett alltid er noen som røyker hasj på private fester i dag. «Nils» valgte imidlertid å kutte ut hasj for to år siden. Det skjedde etter at han og noen venner ble tatt på fersken av politiet. Ei natt på glattcelle ble fulgt opp med ei bot og krav om urinprøver en periode.
I dag blir ikke ungdom på samme måte som før stemplet som narkomane om de tester ut hasj en gang eller to på fest. På én måte er det bra, da man unngår å bli stigmatisert og utestengt. Før var det gjerne slik at om du hadde prøvd hasj, ble du utestengt og henvist til «narkomiljøet». Dermed ble veien tilbake til «sunne» miljøer lang og vanskelig. På en annen side førte dette til at terskelen for å prøve ut hasj nok var høyere før. Færre prøvde, men flere ble kanskje hektet.
Alle mennesker, og da ikke minst ungdommen, føler behov for en «mental pause» innimellom. I generasjoner har vi søkt denne «pausen» gjennom alkohol. At hasj er blitt et stadig mer vanlig og akseptert rusmiddel blant ungdom, krever at foreldre og lærere realitetsorienterer seg og søker innsikt i den verden og hverdagen ungdom i dag faktisk møter. Uten denne innsikten vil vi mangle tillit og troverdighet når vi skal fylle rollen som gode samtalepartnere og veivisere for ungdommene våre. Verden er nemlig i endring, også når det gjelder hva som møter barn og unge på veien mot voksne individer.
