Livene våre er organisert slik at før ungene begynner på skolen, går de i barnehage. Når ungene ikke er på skolen, så går de på skolefritidsordning. Ungdommer møter ungdommer, og når vi starter vår karriere i arbeidslivet, omgås vi gjerne kolleger eller mennesker med samme utdanningsnivå. Dette fører til en inndeling og klikkdannelse i samfunnet der make søker make, og der vi omgås mennesker på samme alder og med samme sosiale status.
Likevel vet vi hvor verdifullt det er å omgås mennesker på tvers av alder, arbeidspraksis, sosial rang og etnisk opprinnelse. Ingen møter er så verdifulle som når ulike mennesker møter hverandre. Det innebærer ny kunnskap og utvidet forståelse for andre mennesker, andre yrker, andres levesett, andre kulturer, ulike politiske oppfatninger og religioner. Det er mer interessant å møte mennesker som har en annerledes oppvekst og bakgrunn, har gått andre utdanningsløp, jobber med andre ting og enda viktigere; ikke tilhører samme generasjon som oss, enn de som er blåkopi av oss selv.
Kanskje har pendelen snudd? Mens vi i en periode rendyrket institusjonslivet der livene våre til slutt endte opp på sykehjem eller aldershjem som en siste etappe i livet, med nærmest lukket port og lite innsyn, har Rossvollheimen i Skaun startet et nytt spennende prosjekt der foreldre tar med seg sine nyfødte og besøker de eldre beboerne som til tross for sykdom, svekkelser og alder, er sulten på opplevelser og inntrykk.
Det er sterkt å lese om hvordan det virker på mennesker som har levd og jobbet gjennom et langt liv, å få besøk av små babyer og deres unge foreldre. Det er sterkt å se hvordan det oppleves for dem å få et varmt, sprell levende barn i fanget igjen; nesten et helt liv siden de selv fødte ungene sine. Det er også interessant hvordan roen til disse eldre menneskene virker inn på babyene, som sovner i fangene deres som om de har en innebygd ro og antistresshormon som ingen yoga- eller meditasjonskurs kan lære oss. Det handler om levde liv og erfaring.
Det er flott at institusjoner tenker i nye baner og åpner for verden utenfor. På eldresentrene bor det mennesker som kan øse av erfaring og gode fang. Det er bra at unge mennesker ser hvilken ressurs som ligger i disse levde livene og gamle hendene som ikke har spor av travelhet i seg lenger.
