- Hasj er mye mer utbredt enn folk tror, og brukerne blir bare yngre og yngre.

Det sier Roger Mandal. 30-åringen vet hva han snakker om. Han har vært på innsida av stoffmiljøet i Hemne siden han var i slutten av tenårene.

Hemnværingen har fulgt STs artikler om ungdomsmiljøet, og han har samme oppfatning som 19-åringen som uttalte seg i lokalavisa for snart to uker siden. Da sa «Nils» at det var vanlig med både alkohol og hasj på festene i Skaun, Orkdal og Meldal.

Åpenhet

Roger Mandal er vokst opp i Hemne. Etter et omfattende misbruk fram til han var 25, har han vært rusfri de fem siste årene. Og han har valgt å være åpen om sin fortid som narkoman. Nylig la han ut en status på Facebook der han delte sine tanker rundt femårsjubileet som rusfri.

Der skrev han blant annet:

«5 år. Æ smake litt på den me det samma æ sei det. 5 jævla lange, lærerike, ufattelig fine år.

Det e my spekulering på koffer æ velge å del det herre på sosiale media, men det e helt og holdent for at æ sett en standard for mæ sjøl, og et løfte om å fortsett med det å gjør no. Det e å en god måte å hold mine nære, som e langt unna, oppdatert på kordan ting har utartet sæ for mæ. Dessuten kan det hjelp andre som e i den situasjon no.»

Kortvarig opphold

Overfor ST trekker han fram en annen grunn til åpenheten; en grunn som er svært viktig for ham:

- Målet mitt er å få ungdom til å gi faen i å prøve driten. Livet har så mye annet å by på.

Det tok lang tid før han selv greide å finne glede ved livet. I sine få, korte perioder uten rus, fattet han ikke hvordan folk kunne leve et så gledesløst liv som han oppfattet at hverdagslivet uten rus var.

I 2011 la han seg inn ved Ålesund behandlingssenter, og for første gang på åtte år var han edru og nykter.

- Det var utrolig slitsomt, jeg kjente ingen glede. Jeg visste ikke hva glede var. Jeg trodde gleden bare var å finne i rusen, og etter halvannen måned begynte jeg å ruse meg igjen.

Siste sjanse

To år senere var han langt mer motivert for å bli rusfri, og fikk etter åtte måneders ventetid plass ved Tyrili i Folldal. Der var han i ett år, og har ikke rørt narkotika etter at han forlot behandlingsstedet. Men det har ikke vært lett vei.

- De første to årene som rusfri var et helvete. Jeg ville bare ha rus. Men jeg visste det var siste sjanse for å få tilbake tilliten fra dem som er glad i meg.

Hans nærmeste hadde nemlig aldri vendt ham ryggen, og i dag kjenner han på lykkefølelsen han får blant annet av å være sammen med onkelungene sine.

- Jeg er gudfar på den siste onkelungen, og det betyr veldig mye for meg. Det er betalinga for den jobben jeg har gjort for å bli rusfri.

Usikker på seg selv

Barndomsbildet av Roger i denne artikkelen viser en tilsynelatende glad og harmonisk guttunge. Men bak det gode smilet skjulte det seg et barn med altfor lav selvtillit.

- Jeg har vært veldig usikker på meg selv hele livet. Jeg var skoleflink, men det var ikke det som var kult. Jeg ville ta del i det sosiale, ikke bare være flink. Samtidig som jeg var utfrosset selv, var jeg en type som tråkket på andre. Jeg var en mobber. Jeg skulle imponere hele tida - jeg ville være på topp. Men jeg imponerte nok ingen, forteller Roger som søkte tilhørighet hos dem som var noen år eldre.

- Jeg hang med dem som var litt eldre; følte at det ga meg tilhørighet. Det ble til at jeg fulgte deres «regler», og gjorde de samme tingene som dem.

Han var derfor bare 13 år da han begynte å drikke - og to år senere han røkte hasj for første gang.

Blandingsmisbruk

Det ble starten på et langvarig misbruk - et blandingsmisbruk der han ruset seg på alt fra hasj, alkohol, piller, amfetamin - og noen ganger heroin.

Roger opplevde rusen som himmelsk. Det ga ham en lykkefølelse og en eufori som var helt enorm. Men skyggesidene var mange - og de var massive. Han såret og sviktet dem som var glad i ham, skolegangen gikk rett vest, venner døde - og han fikk en psykisk helse som var elendig.

- Rusen er for god til å være sann. For meg medførte det så mye angst, depresjoner, dødsangst og hallusinasjoner. Jeg ble paranoid, og kunne gå ei uke uten å sove - og nesten uten mat. Jeg turte ikke gå på butikken uten å røyke meg en. Jeg røkte hver dag; hasj til frokost, hasj til middag og hasj til kvelds. Hasjen eter deg opp innvendig.

Solgte i stor stil

Forbruket kostet penger, og Roger finansierte det ved å selge. Først hasj, og etterhvert amfetamin. Kjøperne var andre rusmisbrukere - og potensielt nye. Roger bodde på Kyrksæterøra i alle årene som rusavhengig, og det var også her han hadde markedet sitt.

- Jeg solgte til alle som ville ha. Men jeg hadde én regel. Ingen under 18 år fikk kjøpe.

- Rekrutterte du nye brukere?

- Ja. Jeg gjorde det for å tjene penger. Lot dem få teste uten å betale. Isolert sett er jo rus det beste som finnes. Det er først senere nedturene kommer. Jeg har fortsatt vondt av å tenke på dem som har havnet uti det på grunn av meg.

Takker Svanem og familien

Roger Mandal har tidligere fortalt i ST hvor mye Hemne-ordfører Odd Jarle Svanem har betydd for ham. Som leder ved arbeidstreningsbedriften Svanem AS sluttet Odd Jarle Svanem aldri å tro på den unge mannen.

- Han ga meg jobb, og lot meg komme tilbake etter nedturene mine. Det ble alfa og omega for meg. Det er takket være ham og Marit Riise Andersen ved Svanem AS at jeg lever i dag.

Han blir også varm i stemmen når han snakker om familien sin.

- Foreldrene mine prøvde det de kunne å gjøre noe for meg. Men hva kunne de gjøre? Men de var der for meg - hele tiden. Mor mi inviterte meg alltid hjem til jul, selv om det var stor risiko for at jeg ville ødelegge den jula. Jeg skjønner fortsatt ikke at de orket. Men svaret er enkelt: Jeg er sønnen deres. Mor mi sier at hun nesten sluttet å leve da det var som verst. Jeg ser store endringer hos dem etter at jeg ble rusfri. De er gladere; glade for å se meg. Det er godt. Det beste med å bli rusfri, er at man får tilbake tilliten.

Drømmejobben

Roger har tatt tak i livet sitt etter at han ble rusfri for fem år siden. Han er blant annet i gang med utdanninga, der målet opprinnelig var å bli sosionom. Men på veien dit, måtte han ta opp igjen en rekke fag, og har nå fullført utdanninga som barne- og ungdomsarbeider. Han er snart ferdig med det første året som lærling i Labbetuss barnehage. Der trives han så godt at han ser ikke bort fra at han kan bli værende om anledningen byr seg.

- Det betyr så mye å jobbe med ungene. Når jeg kommer på jobb, er det 21 små som gleder seg til å se meg. Og de jeg jobber med, er helt fenomenale. Jeg tror ikke de vet hvor mye de gir meg av omsorg og livskvalitet.

Livbøya

Da Roger og brødrene var små, fikk de hver sin kopp. Den ene broren fikk en Leeds-kopp, den andre en Manchester United-kopp og Roger fikk en Liverpool-kopp.

- Siden da har Liverpool alltid vært der. Laget har vært min livbøye. Gjennom oppturer og nedturer har Liverpool-kampene alltid gitt meg glede. Alle må ha lyspunkter i livet sitt, og Liverpool har vært mitt. Anfield er kirka mi.

I vår besøkte han byen for første gang.

- For aller første gang fikk jeg oppleve å komme til Anfield. Da de stemte i med You'll Never Walk Alone, kom tårene. Det var så magisk, så overveldende, så fint, og jeg planlegger allerede neste tur til Liverpool.

- Ikke gjør det

Roger oppfordrer foreldre til å være på alerten overfor ungene når det gjelder hasj, spesielt i og med at det er i ferd med å bli så utbredt.

- Snakk med ungdommene. Spør. Grav. Ikke tro at dette er noe som bare gjelder andres unger. Hasjrøykinga skjer overalt; på lekeplassen, på kjellerfester - overalt der ungdom samles. Det er mye mer utbredt enn folk tror, også her i Hemne. Og mitt inntrykk er at brukerne blir bare yngre og yngre.

- Hva vil du si til unge som får tilbud om å prøve hasj?

- Ikke gjør det. Det er ikke så mye annet å si. Det kan ha alvorlige konsekvenser fra dag én. Mange tåler det, men jeg har sett folk bli ødelagt etter ei uke. Jeg har sett folk få panikkangst fra første røyken. Man vet aldri om man er blant dem som tåler det eller ikke. Å røyke hasj er russisk rulett med sinnet ditt.

- Jeg er lykkelig nå

- Tror du at du greier å holde deg rusfri også i årene som kommer?

- Jeg kan ikke love å være rusfri for all framtid. Men jeg er rusfri i dag, og har store planer om å være det i morgen også. Én dag - ett steg. Men jeg har trua - fordi alle andre har trua. I dag holdt jeg et foredrag for unge, og jeg ser hva det gir til andre at jeg kan hjelpe dem med å forholde seg til livets spilleregler. Jeg har lyst til å bidra mer, og det er samvittigheten min som driver meg. Dessuten er jeg lykkelig nå. Jeg føler ekte lykke, med ekte folk rundt meg.