Med jordbærplanter i tunnel og i god arbeidshøyde over bakken, håper Kay og Lars Arne Landrø å unngå plantesykdommer og sitte igjen med enda mer av den røde og fristende avlinga.
En 62 meter lang tunnel har sett dagens lys på gården til jordbærprodusentene på Sterten i Lensvik i vår. Nå er 2500 jordbærplanter av typen sonata kommet i jorda i fem lange renner som står på påler opp fra bakken – såkalt «table top»-dyrking.
- Det er ikke så mange som driver med dette i Norge, kanskje ti stykker. Vi hadde lyst til å prøve det, for å unngå sopp og skadedyr på plantene og få mulighet til bedre avling, sier Lars Arne Landrø.
Fosne planter
I denne produksjonsmetoden byttes jordbærplantene ut hvert år, siden de ikke kan overvintre i kassene. Dermed starter man på nytt med unge, friske planter hvert år, og man slipper å vente to år på å oppnå full avling.
- Plantene er produksjonsklare og har vokst i Nederland siden jul, før de ble lagt på et kjølelager. De kom gjennomfrosne hit til gården, forteller Lars Arne.
Det var derfor med spenning de satte spekte jordklumper ned i de nye plantekassene. Men det gikk ikke lang tid før plantene våknet til liv og begynte å gro. Fra plantene er i jorda tar det bare 60 dager før det vil bugne av røde bær. Fysiologisk er plantene ett år allerede nå.
- Det er artig å prøve noe nytt, og hvis det blir vellykket kan det hende vi utvider med flere tunneler, sier Kay.
Dobbel produksjon
Fordelen med denne måten å dyrke jordbær på, er i tillegg til at man slipper luking og å bøye ryggen når man plukker: Man slipper å bruke plantevernmidler. Plantene vannes og gjødsles gjennom et vanningsanlegg, slik at man har kontroll med fuktigheten hele tida. Verken vann eller gjødsel går til spille, da alt havner rett i kassene gjennom små slanger.
- Plantene blir heller ikke smittet av ting i jorda. Det kommer ikke ugress, og vi har en føler som måler fuktighet og temperatur i jorda. Vi har tåkedyser i taket som fukter plantene for å unngå meldugg, sier Lars Arne.
Kay forteller at hun går og passer på plantene hele tida nå i starten. Dette er en ny måte å drive på, som krever litt ekstra oppfølging. Fordelen er at de får full avling med en gang.
Det er en del arbeid og kostnad med å bytte planter hvert år, men forhåpentligvis vil det lønne seg.
- På friland produserer vi ett tonn bær per mål. Her i tunnelen vil vi kunne produsere dobbelt så mye. Disse plantene er sortert og undersøkt i mikroskop før de kommer hit. Vi får det vi betaler for, for de koster 10 kroner planten, sier Lars Arne.
Låner bier
Et tidligere år mistet de 80 prosent av avlinga si på grunn av frostskader, men dette har bedret seg ved at de har dekket til med vinterduk de siste årene. I tunnel vil imidlertid også en slik risiko elimineres, siden plantene jo ikke skal overvintres i det hele tatt.
I hver ende av tunnelen skal det stå en bikube når tida er inne for blomstring. Ketil Stokkan har sagt seg villig til å låne ut to bikuber, slik at biene kan surre fritt på jordbærplantene og bidra til bestøving.
- Jordbæra er jo egentlig selvbestøvende, men det blir bedre med bier. Biene gjør en god jobb, sier Lars Arne.
- Ja, vi har aldri før hatt så mange sesongarbeidere som vi vil få i år, sier Kay, og sikter til de mange summende små hjelperne som vil komme.
Landrø har 10 mål med jordbæråkre også ute i friluft, så tunnelen er en begynnelse på å teste ut nye metoder. Tradisjonelt produserer de 30 tonn jordbær i året.
- Vi er nødt til å utvikle oss litt. Nå er det 150 år siden man begynte å stå med krum rygg i åkeren, så da er det greit å få stå litt med rett rygg også, humrer Lars Arne.
Største nyvinning
De to har holdt på med jordbærproduksjon siden 1980, og dette er en største nyvinningen på disse årene.
- Ja, i tillegg til at vi begynte med corona på slutten av 80-tallet, da. Da var det mye latter, for ingen hadde tro på den sorten, sier Lars Arne.
Nå er det fire jordbærprodusenter igjen i Agdenes. Antallet har stadig minket, og vi lurer på hvor lenge lensvikbæra kommer til å eksistere?
- Vi håper at vi, ved å prøve ut nye metoder, kan vise andre at det er potensial i å drive med jordbær også i framtida, sier han.
I juli kommer 20 sesongarbeidere fra Hviterussland, Ukraina, Polen, Latvia og Litauen til gården for å plukke bær, flere av dem har vært hos Landrø i over 20 år. Det blir nok populært å få pukke i den nye tunnelen i stående stilling.