Erlend Ness (54) fra Hemne nådde ikke toppen på Mount Everest på 8848 meter, men satte ny høyderekord på 8.006 moh.

Over den magiske grensa

- Målet mitt var å nå toppen av Mount Everest, men det var også et delmål for turen å passere den magiske 8 000 m grensa, sier hemnværingen som i en alder av 46 år ble lidenskapelig klatrer.

Mål om 7-summits

Målet hans var som første trønder å nå 7-summits, som er de høyeste fjellene på hvert av de sju kontinentene. Målet var også å bruke kortere tid på de åtte toppene på kontinentet, da det er to topper i Oseania, enn Cecilie Skog, som så langt har nådd de åtte toppene på kortest tid. Hadde han nådd toppen på Mount Everest, ville han ha brukt ett år kortere tid enn Skog.

Akklimatisering

Men slik skulle det altså ikke gå av ulike grunner.

Ness legger ikke skjul på at han er skuffet over at siste etappe på turen ikke gikk som planlagt. Han startet turen 1. april i Katmandu, hovedstaden i Nepal, med planlegging og tilrettelegging av turen til verdens høyeste fjell. 4. april startet vandringa og akklimatiseringa fra Lukla Airport som for øvrig er regnet som verdens farligste flyplass å lande på. Han nådde Basecamp 12. april. Nå er han blant de heldige som har en kropp og et hode som ikke reagerer på høyder.

- Jeg får ikke engang vondt i hodet, sier han

TV-serie

Erlend Ness var i et følge på fire sammen med klatrer Tumbat fra Tyrkia, klatrer og TV-crew Harz fra USA og klatrer Thoen fra Brasil samt sherpaene. Ekspedisjonen ble ledet av Ryan Waters fra Mountain Professionals i Colorado i USA. TV-crewet var i utgangspunktet på tre personer som etter hvert ble redusert til en person. Det skal etter hvert resultere i en TV-film og TV-serie fra ekspedisjonen som skal selges til kommersiell internasjonal TV.

Frastjålet oksygen

Etter uker med vandring og klatring i et område som var langt mer utfordrende enn han hadde trodd, var planen å klatre fra camp 3 til camp 4 den 20. mai. Der skulle de hvile noen timer før de skulle gi seg i kast med siste etappe til toppen som er en tur på 12 timer tur – retur. - Av ulike årsaker var hele teamet veldig slitne etter å klatret i 12 timer, forteller Ness.

Mens de tre andre i teamet valgte å gå til topps sent samme kveld (kl. 23.30) den 20. mai etter allerede 12 timers klatring, bestemte Ness seg for en god natts søvn i leiren. Dagen derpå kjente han seg i form og full av energi. Men da de var frastjålet ni flasker med oksygen, ble siste etappe nærmest uoppnåelig i tillegg til at sherpaen hans måtte rykke ut på en redningsaksjon.

Litt trist

Mens Ness ble værende i campen, brukte de tre andre i følget 21 timer tur-retur til toppen mot normalt 12 timer. Det hører også med til historien at to av dem måtte ha hjelp ned igjen.

Fredag 25. mai blir han og følget fraktet ned med helikopter fra Basecamp, og han håper å komme seg hjem til Trøndelag så snart som mulig.

Han innrømmer at det kjennes litt sårt at han ikke nådde toppen, spesielt ettersom kroppen hans var fullt i stand til det. Likevel er han strålende fornøyd med å ha passert den magiske 8000-metersgrensa.

I tenkeboksen

Hjemme i Trondheim, vil han gå i tenkeboksen for å tenke gjennom hva som skal skje videre. Mount Everest er uten tvil det mest krevende han har vært med på, og han er ikke sikker på om han vil gjenta turen.

- Å bestige Mount Everest er ti ganger verre enn Kilimanjaro som ikke krever noen klatreferdigheter. Den turen gikk jeg på tre dager.

Når han nå går i tenkeboksen, har han også de to barna i tankene.

- Jeg føler at jeg ikke gjorde så mange feil på turen Men det var mye større risiko i forhold til liv og død enn jeg hadde trodd. Det var flere som døde mens vi var i fjellområdet. Selv ble jeg truffet av snøras to ganger, forteller Ness som i sommer har planer om litt lavere høyder med Glitretind som mål med sine 2464 meter.