- Vi må slutte med det her, sa Orkdal kommunes nye informasjonsrådgiver, og pekte på et kart som viste den mye omdiskuterte røde streken.
Uttalelsen kom da kommunikasjonsrådgiver Steinar Larsen snakket om omdømme i formannskapet onsdag. Larsen holdt innledninga i forbindelse med formannskapets evaluering av Orkdal 2040-møtene og veien videre.
Prisgitt folks oppfatning
Larsen understreket at man ikke kan vedta seg fram til et godt omdømme, men at man er prisgitt hvordan man oppfattes av folk.
- Alle har et omdømme. Om man vil eller ikke, er det noen som mener noe om oss. Orkdal kommune har et godt utgangspunkt, og vi sier at vi skal være raus, effektiv, nyskapende - og vi bruker begrep som godfot og glød. Jeg jobbet i Orkdal kommune på 90-tallet, og jeg er helt sikker på at kommunen er mer effektiv i dag, og kanskje mer nyskapende. Men vi har en del å gå på når det gjelder å være raus, sa Larsen uten å komme nærmere inn på hva han la i det.
- Ikke lov å være sur
Kommunikasjonsrådgiveren mener uansett at Orkdal kommune har mye å være stolt av, deriblant et sterkt og innovativt næringsliv, et folkehelsesenter som blir et stort aktivum utenfor kommunens grenser og flotte idrettsanlegg.
Larsen snakket om hvor viktige ambassadører hver enkelt ansatt i kommunen er i møtet med brukerne av tjenestene.
- Vi må derfor si hei til folk, vi må se folk. Det er ikke lov å være sur på jobb. Da kan man holde seg hjemme, sa han og antydet lett humoristisk at han med et slikt utsagn kom litt på kant med dem som jobber for å for å få ned sykefraværet i kommunen.
Tydelig
At Orkdal kommune har ansatt en tydelig kommunikasjonsrådgiver som ikke er redd for å tråkke på ømme tær, ble tydelig i formannskapet onsdag.
Han snakket om hvor viktig det er at kommunen får ambassadører utenfor kommunegrensene, og trakk fram Norsk kylling-sjef Kjell Stokbakkens gode opplevelser med Orkdal kommune.
- Jeg er sikker på at Stokbakken snakker positivt om Orkdal til andre. Og når personer som ham snakker pent om Orkdal kommune, er det mye sterkere enn om vi gjør det selv, sa Larsen og pekte på presentasjonen sin som viste et bilde fra et ST-oppslag om «Benk til besvær» - om benken merket «Knykengjengen» som ble flyttet bort fra frivilligsentralen, og om den røde streken:
- Vi må slutte med det her, og vi må fjerne «den røde strek» fra vokabularet vårt.
Den røde streken er ei geografisk avgrensning som sier noe om hvilke virksomheter som skal være hvor på Orkanger.
Negativt ladet
Innledninga avfødte et langt ordskifte, der mye handlet om den røde strek. Eller mer presist: selve begrepet. Det ble mindre debatt om selve realiteten i hva den røde streken betyr.
En av strekens forkjempere, Knut Even Wormdal, medga at begrepet har fått en negativ klang, og at han har opplevd at det blir nærmest latterliggjort. Han mente at man kanskje burde finne et nytt ord.
- Men vi må ha ei grense for hva som skal være hvor.
Torstein Larsen var på sin side helt uenig med Steinar Larsen i at man må slutte å prate om den røde streken:
- Hvordan kan vi slutte å prate om et av de viktigste politiske virkemidlene vi har?
Sak etter sommeren
Varaordfører Jørgen Indergård kom også inn på den røde streken, og at det er et begrep som oppfattes negativt.
- Det (hva som er sentrumskjerne, red. anm.) bør kanskje reguleres på en annen måte. Jeg er enig i at vi må definere hva som er sentrumskjernen, og det er kanskje noe av det første vi bør starte med, sa Indergård.
Etter sommeren skal nemlig formannskapet, som også er Orkdal 20140-utvalg, stake ut veien videre for 2040-arbeidet.
Marit Mjøen var den som var mest konkret på hva det bør jobbes videre med, og hun viste til signalene fra de godt besøkte folkemøtene om Orkdal 2040:
- Jeg tror publikum forventer at innspillene deres blir fulgt opp, sa Mjøen og nevnte eksempler som definisjon av bykjerne, trrpartssamarbeid om markedsføring, dispensasjonspraksis og en markedsføringsplan av sentrum.
