Æ tok ein helt ut og kjøpt meg Max-pass, nokka som medført at æ va så heldig at æ ha anledning til å sjå all de fir forestillingan i løpet av fredan og laudan.

Det som møtt mæ på festivalområdet va bærre smilandes og trivelig frivillige som ha sett av helga te å varra med og hjelp te, for at vi skoll få ha det fint sammen.

Og bøgdas journalist i Søra va oppmøtt, for å kjenn på stemninga med å lag ein reportasje, og som han skreiv kun smilandes ansikt å sjå.

Med max-pass va det bærre å stekk innom kantina på festivaln, og sætt tennern i ein vanvittig god wraps med laks og et fantastisk tilbehør. Snakk om god start på helga med ta her måltidet. Ja, æ skoll få erfar at å lag te mat e Hæmværingan mer enn god te!

Fredagsforestillinga starta godt med mæsta foll sal, tru æ . Et supert husorkester med dedikerte musikera som ha stålkontroll, satt dem tonen for at vi skoll få varra med på nokka fint sammen den her kveldn. To storskjerma i tillegg te scene, sekra at vi all skoll få sjå fine bilda fra den vakre bøgda Hemne og de ulike revygruppan som opptrådd.

Ja, æ kjent at æ va ein stolt gammel Hæmværing sjøl om it æ ha bodd i bøgda sia 1990. Ta her va stort, artig, berikende og it minst mytti fliring sammen med folk som like å varra atti folk. Stemninga va te å ta og føl på, vi va vitne te ei opplevelse som vi ha store forventninga te.

Laudan va det å start opp tidle på bøgdas bakeri Lund, æ konn it ha fått ber frokost enn ei jordbærterte med softi-is , før æ rusla videre innom Kafe Koselig på Falksenteret. Jaggu, va det mytti kjentfolk å sjå på ein sånn dag, rett og slett trivele i det solveret som Vårherre hadd skjenka oss med na her helga.

Når du ska delta på 3 forestillinga før finalen, så blir du jo litt kritisk te nummera etterkvart, og vi har all litt ulik humor og flir it tå alt. Det å lag et godt revynummer, må verkelig it varra lett konkludert æ med. Mimimikk, dialog, historie og musikk, ja alt mått jo stemm skoll vi sett latterdøra verkelig opp.

Men da «Åndenød» med Skatvalrevyen regga seg te på scenen va lattern satt for min del, herregud kor æ flira tå na skrotten som kom opp i røyken fra tuten på tekanna. Han va it sann, for ein herlig skapning som kom te syne.

Og flere supre nummer kom for ein dag i løpet av helga. Vi va vitne te ei spællglede som det va bærre å bli inspirert tå.

På kveldstid skoll den godt voksne Ole Paus gled oss fredag, og han levert som vanlig for oss som like den herre visesangern. Teltet va godt oppfylt tå oss som vaks opp med flotte teksta fra den her poeten. Ja, vi mimra, flira og kosa oss.

Om laudaskveldn va det»Superbandet» sin tur. Det va en gjeng med meir enn døktige musikera som utvist ei fantastisk spællglede og levert akkurat det som vi hadd komme for å hør. Ungdom og vi som ha fått litt Morgan-Kanegrått i håret kosa oss, ja vi kjent at alt som vart levert fra scenen utover natta.

Etter na helga e æ skråsekkar på at æ ska ha max-pass om to år på neste Humorfestival med mat attåt. Æ e mer ein imponert over Hæmværingan som ha klart å arrangere na her festivaln i 9 år med sine frivillige, kommunen og næringsliv.

I spissen tå ta her e det jo enkeltpersona som inspirere og lede de anner te å «Gi jernet sammen», for at ta her ska bli ein realitet. Marit Lian og Svein Waade ei jo to personligheta som ein bærre e nødt te å bli «farga» tå når vi sjer dem i aksjon. Dem har jaggu lagt ned mytti kreativitet, energi og tima med å tørr å tenk tanka som vi anner oft it e harnære eingong. Og med å få med lag og foreninga, Hemne kommune og næringsliv, så ha ta her bærre vorte ein «vinn- vinn- situasjon som det så moderne kan seies.

Ta her kan de varra stolt tå Hæmværinga! Å få varra i na her «Festivalbobla» ei heil helg va bærre så artig. Ja, ei skikkelig vitamininnsprøytning!