OTRANTO, ITALIA
- Du har latt lyset stå på igjen!
Det litt oppgitte utbruddet blir etterfulgt av et bestemt «klikk» fra lysbryteren, og en påfølgende hørbar inspeksjon av soverom og kjøkken. Her, i den lille byen Otranto, helt sør i Italia med Adriaterhavet vaskende inn på stranda like nedenfor huset, bruker man verken lys eller varmt vann i utide. At man er norsk og vant til å bruke strøm i hver minste lille krok av huset, hører til ubegripelighetene for min italienske «compagno» og samboer. At man også blir skrubbsulten klokken fem, selv om man få timer tidligere har avsluttet en langvarig og innholdsrik lunsj, er også noe som brukes som underholdning blant venner og bekjente. Ja, jeg er vant til middag klokken fem, og ikke klokken åtte. Og ja, jeg må avvennes den norske dagsrytmen.
Jeg har nemlig gjort det umulige. Jeg har sagt opp den trygge journalistjobben i avisa Sør-Trøndelag, leid ut min hyggelige leilighet i Trondheim, pakket det nødvendigste i to kofferter og satt meg på flyet til Italia. Uten returbillett. Det var i slutten av februar, jeg forlot Trondheim i en halv meter snø, og ankom først Roma og deretter Brindisi i en syndflod av regn og vind. I bagasjen hadde jeg sommerklær, lykkønskninger, og ikke minst advarsler. Flytte til Syden? Du kommer til å gå lei etter noen uker.
- Har du tenkt å bli her? For et mot!
De overraskede blikkene er ikke tilfeldige. Italia er ikke et land man flytter til. Italia er et land man flytter fra. Arbeidsledigheten i sør er på nær 20 prosent, tre ganger så høy som i nord, og de unge flytter nordover, eller ut av landet. Sjansen for å havne under fattigdomsgrensen er tre ganger så stor i sør som i nord, så det er kanskje ikke så rart at det populistiske partiet Femstjernersbevegelsen ble en klar vinner i sør under parlamentsvalget i mars. De har lovet å innføre borgerlønn til alle som tjener under et visst nivå. Etter mye om og men har nå partiet omsider lyktes med å danne regjering med det høyreorienterte partiet La Lega, og da gjenstår det å se om de finner pengene som skal til.
Selv må jeg pent prøve å tjene penger på egen hånd. Som norsk i Italia har man rett til helsehjelp gjennom EØS-avtalen, men ellers må man klare seg selv. Men at det var som korpsmusiker jeg skulle tjene mine første euro hadde jeg aldri kunnet forestille meg.
- Hørte dere det, gutter. I Norge betaler man for å spille i korps!
Jeg har nettopp hilst på dirigenten for «Grande orchestra di Fiati G. Ligonzo», et musikkorps hjemmehørende litt lenger nord i regionen. Jeg har forklart at i Norge betaler man medlemskontingent for å spille i korps, i tillegg til å stille opp på dugnader som varetelling og flyttesjauer. Her i Italia består de større korpsene av profesjonelle musikere og gode amatører som lever av å turnere landsdelen rundt og spille på de tradisjonelle byfestene. Hver bykommune har sin helgen, og denne helgenen feires på bestemte dager i året. Da leies det inn korps til å spille i gateprosesjonen og på den sentrale piazzaen om kvelden. For ikke lenge siden fikk jeg prøve et slikt spilleoppdrag sammen med «mitt» korps; «La Grande Orchestra di Fiati di Terra d’Otranto», under byfesten i den lille byen Martano.
- Dette er en tradisjon som strekker seg langt tilbake i tid, forteller dirigenten mens vi venter på å entre scenen som er sentralt plassert på byens største torg.
Ilikhet med sin kollega lenger nord, ønsker han seg en norsk musikkultur med skolekorps og kommunale musikkskoler, som ikke eksisterer her. Musikkorpsene består stort sett bare av menn, også et tegn på kulturforskjeller mellom Italia og Norge.
For det er klare forskjeller i kjønnskulturen mellom Italia og landene i Nord-Europa, forteller mine nyervervede venninner Pina og Piera. Pina har bodd mange år i Tyskland og veksler nå mellom å bo i Colorado i USA med samboeren sin, og å langtidsferiere i hjembyen her i Puglia. Piera er lege og bor i nabobyen sammen med en høyt elsket katt.
- Dere i nord har kommet mye lenger når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn, sier Pina. – Her er det fortsatt en oppfatning om at kvinnene skal være hjemme, lage mat og passe barna, fortsetter hun.
- Men dette er i ferd med å endre seg nå, skyter Piera inn. – De italienske kvinnene har en annen mentalitet nå enn før, de forventer å være likestilt med mannen. Jeg tror mange menn har vondt for å akseptere det.
Samtidig er de enige om at italienerne har noe vi nordboere ikke har, nemlig stil. Og den italienske mannen har også gode sider. Han er for eksempel svært generøs.
- Går man ut og spiser med mannlige venner i Tyskland, betaler alle for seg, enten man er mann eller dame. I Italia spanderer mannen, slår Pina fast.
De italienske mennene spanderer ikke bare på damene. Møter de bekjente på kafé, spanderer de gjerne kaffen, selv om de selv er i ferd med å gå. Og både kvinner og menn er rause med komplimentene.
- Ja, italienske menn kikker på jentene på gata. Men de kommenterer gjerne til kjæresten sin hvis de ser en vakker kvinne. «Så du henne, var hun ikke pen?». I Tyskland kan man gå naken ut på gata uten at mennene gir deg så mye som et blikk, sier Pina og ler.
Jeg må innrømme at også jeg setter pris på positive tilbakemeldinger. Nylig var jeg hos frisøren. I stolen ved siden av meg satt en eldre kvinne og fikk sin permanent. Jeg ga henne et smil i speilet i det hun reiste seg for å gå til vasken, som hun besvarte med å klappe meg på skulderen og si – henvendt til de andre i lokalet: Så vakker hun er, damen.
Så ja, jeg trives her i Sør-Italia, hvor sommeren nå er kommet for fullt. Kan det være solen? Den gode maten som nesten utelukkende er basert på lokale råvarer, grønnsaker dyrket like borte i nabolaget, egg fra høner du kan hilse på? Italia har gjennomsnittlig levealder på 83 år, ett år mer enn Norge. Kvinnene lever i snitt til de blir 86, som er to år lengre enn kvinner i Norge.
Om jeg blir her så lenge vet jeg ikke ennå, det vil tiden vise. Enn så lenge har jeg følgende tips til andre som drømmer om å flytte «til Syden». Lær språket, og sørg for å ha venner her som kan introdusere deg for et sosialt nettverk. Sørg for å ha en inntekt slik at du ikke trenger å lete etter jobb her. Ikke minst er det lurt å ha en brennende interesse for det landet du vil flytte til, ikke bare en drøm om evig sommer. Lykke til!
ihestvik@gmail