Omorganisering fører ofte til økt fravær. Kan kommunereformen føre til økt sykefravær i Halsa?

- Nei, sier ordføreren.

- Nei, sier rådmannen.

- Ja, sier kommunalsjefen.

På formannskapsmøtet onsdag ble det klart at ledelsen i Halsa kommune ikke er bevisst på forholdet mellom omstilling og økt sykefravær, og årsakssammenhengen nevnes heller ikke i årsmeldingen for 2017: "Vi kjenner ikke til detaljer vedr. de store fraværstalla for 2017." Sykefraværet har økt fra 5,0% til 8,2% det siste året, og i tertialrapporten ser de ut til å fortsette videre oppover. Det er nå opprettet en nærværsgruppe bestående av personalrådgiver, IA-kontakt og representant fra bedriftshelsetjenesten som skal arbeide tettere opp mot enhetsledere og den enkelte sykmeldte.

Idebanken.org skriver:

- Fusjoner og større endringer på arbeidsplassen gir økt sykefravær blant de ansatte. I overgangsfaser kan lederne påvirke fraværet gjennom måten de leder på. Det viser en ny undersøkelse ved norske sykehus...

http://www.idebanken.org/innsikt/intervju/omorganiseringer-presser-sykefravaeret-opp

I Danmark førte kommunereformen i 2006 til en vekst i sykefraværet:

- For tre år siden ble den store kommunereformen i Danmark gjennomført og den førte til en vekst i sykefraværet, sier forsker Thomas Lund...

http://www.fellesforbundetavd2.no/arkiv/gammel/arkiv/2009/2009.11.20-nav.htm

Det er altså ikke laget planer for å håndtere økt sykefravær i den største omstillingen i Halsas historie. I stedet insinuerer ordføreren at skylden for det økte fraværet ligger hos undertegnede og de mange kritiske spørsmålene som er stilt, og trekker i tvil om de er reist på vegne av de ansatte. Men problemet er vel ikke at det stilles spørsmål, men at de forblir ubesvart?

Etter ett ansattemøte og ett folkemøte om fremdriften i kommunereformen uten et eneste svar fra ledelsen i kommunen eller fellesnemda, ble spørsmålene samlet og sendt til prosjektlederen i Heim. Prosjektlederen nektet å besvare dem, og henviste til ordføreren i Halsa. Ordføreren nektet også å svare, så prosjektlederen lovet å få en avklaring med lederen i fellesnemnda. To måneder senere har det fremdeles ikke kommet et eneste svar på hva konsekvensene blir for Halsa eller de ansatte i Heim. Heller ikke ansatterepresentantene våre har bidratt til en avklaring.

Hva ville du følt hvis du ikke visste om du får fortsette i arbeidet, om du kan si nei til en beordring, om du må bytte arbeidssted, hvilken stilling du får, om arbeidskameratene blir med videre, om du må pendle eller om åpningstiden i barnehagen strekker til? Tap av identitet og tilhørighet kan også være vanskelig, vi blir ikke lenger Halsabygg eller Nordmøringer.

På formannskapsmøtet hevdet ordføreren at de ansatte er godt ivaretatt gjennom de mange arbeidsgruppene som er opprettet. Men alle viktige avgjørelser er allerede tatt uten at de ansatte er har fått uttale seg. Og oppsigelsesvernet ble svekket etter oppfordring fra prosjektlederen, og enstemmig vedtatt av fellesnemnda. Heller ikke de medlemmene jeg har snakket med i fellesnemnda bekymrer seg for hvordan omstillingen påvirker de ansatte.

Halsa skal snart vedta hvilke interkommunale avtaler som skal sies opp. Fellesnemdas enstemmige anbefaling er basert på to A4-sider fra prosjektlederen, som ikke har foretatt noen utredning eller konsekvensanalyse. På dette grunnlaget forventes Halsa kommunestyre å gi fra seg kontrollen over egne avtaler, og overlate til fellensnemnda å tegne nye.

Ledelsen, kommunestyret og fellesnemnda må ta grep og trygge sine ansatte. De kan starte med å besvare de mange uavklarte problemstillingene som er fremlagt, og deretter si nei til å avslutte de interkommunale avtalene til de ansatte er hørt, og til vi vet hva vi får i stedet. Så må det utarbeides en handlingsplan for å motvirke det økte sykefraværet.