Den kunnskapen og kompetansen som fagarbeidere i dag besitter er viktig for å holde stolte håndverkstradisjoner i hevd.

I en tid der mange er opptatt av at tingene vi kjøper skal ha kvalitet, bærekraft og at ting skal være ekte tror jeg nettopp håndverket, tradisjonene og utdanningene må verdsettes enda høyere. Ikke bare som historie, men som levende kultur og Norges-reklame. Vi må motivere barn og unge, som har lyst til å bruke sine kreative evner, kloke hoder og hender til å velge håndverks- og yrkesfag når de skal velge yrkeskarriere.

Det er ikke mange år siden de fleste av oss kunne et, eller flere, håndverk. Kanskje ikke på mesternivå, men i hvert fall nok til å kunne lage en stol, brodere bunad, reparere ei dør eller skifte trekk på et møbel. Man gjorde nok mer selv, kanskje av nødvendighet, men også fordi man kunne. I dag lærer ikke barna de samme praktiske ferdigheten hjemme som «alle» en gang kunne. Jeg sier ikke at «alt var bedre før», men jeg sier at vi kanskje har mistet noe: en forståelse for praktisk arbeid.

For på samme tid har skolen også blitt mindre praktisk, og mer akademisk. Det er færre sløydbenker, dreiebenker, skoleverksteder og symaskiner i skolen nå enn det en gang var. Eller kanskje står de der, lengst inne i et bomberom eller på et gjenlåst rom, som ikke brukes lenger. Arbeiderpartiet mener vi må ha mer praktisk læring i skolen. Ikke nye fag, men ta i bruk praktisk læring i fagene vi allerede har. Det er mye god geometriforståelse i å bygge en stol som faller sammen og ypperlig norskopplæring i å lage en forståelig forklaring av hvordan man koder en robot. Alle elever lærer bedre når de får bruke både hode og hender, når en kobler teori og praksis.

Halvparten av elevene i grunnskolen skal videre på yrkesfag, likevel lærer de lite av praktiske ferdigheter og om yrkesfagene. Vi trenger at flere velger yrkesfag. Det er vanskelig nok for en 14–15 åring å velge hva man skal bli, det er enda vanskeligere å få dem til å velge noe de ikke engang vet hva er. Får vi mer praktisk læring i grunnskolen gir vi også ungdom muligheten til selv å finne ut om yrkesfag er noe for dem. Og vi gir alle dem som allerede vet at det er yrkesfag som er rett for dem en mer motiverende skole, med mer mestring og bedre læring.

Skal vi utdanne flere stolte fagarbeidere trengs det en helhetlig satsing på yrkesfagene, fra grunnskolen til arbeidslivspolitikken. Det holder ikke å snakke om økt status, det krever handling. Vi må sikre at de som utdanner seg til fagarbeidere går ut i et trygt og seriøst arbeidsliv der de kan forvente faste, hele stillinger og ordnede arbeidsforhold.

Arbeiderpartiet ønsker en offensiv satsing på yrkesfagene, slik at vi får flere stolte fagarbeidere, som næringslivet etterspør og sårt trenger. Derfor foreslår vi å bruke en yrkesfagmilliard i løpet av Stortingsperioden for å sikre bedre kvalitet i opplæringa med mer praksis og bedre utstyr og tettere samarbeid med arbeidslivet om deres behov. Penger som skal gå til oppdatert og moderne utstyr i opplæringen, bedrifter som tar inn elever i praksis, etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere, økt lærlingtilskudd og reversere kuttet i bostipend for lærlinger og yrkesfagelever.

På flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert i arbeidslivet. Dette gjør opplæringen mindre relevant, og bidrar til at færre gjennomfører utdannelsen. For å sikre at elever får praksis tidlig i skoleløpet, eksempelvis gjennom vekslingsmodeller, er det behov for bedrifter som inngår samarbeid med skolene.

I NHO sitt Kompetansebarometer for 2017 meldte deres bedrifter om stort behov for fagarbeidere de neste fem årene, og de trekker særlig fram behovet for flere fagarbeidere innenfor teknikk og industriell produksjon, bygg- og anlegg og elektrofag.

Arbeiderpartiet ser svært alvorlig på den store nedgangen av elever innen viktige yrkesfag som Teknikk og industriell produksjon og Bygg- og anleggsteknikk. Siden Høyre- og Frp-regjeringen overtok har det blitt 2300 færre elever på disse programmene og samlet sett 3000 færre yrkesfagelever, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

I tillegg er det altfor mange av dem som begynner på en yrkesfaglig utdanning som ikke gjennomfører. Det er mange grunner til det, men en av dem er at det hvert år er rundt 5000 ungdommer som ikke får læreplass, de blir stående i kø. Vi vil ha en læreplassgaranti, der stat, kommune og privat næringsliv kan samarbeide om dette. Vi vil at yrkesfagelevene skal få begynne å jobbe med faget sitt fra dag én. Og vi vil ha et utstyrsløft for å sikre elevene oppdatert og moderne utstyr i opplæringen.

Vi kan ikke akseptere at så mange som én av tre yrkesfagelever slutter før de har gjennomført opplæringen og at så mange står i kø for å få læreplass for å kunne fullføre utdanningen sin. Det er en meningsløs kø, det må flere og bedre handlekraftige tiltak til for å få flere læreplasser og da gjennom et tett og forpliktende samarbeid med arbeidslivet. Mange av de viktigste oppgavene i Norge de neste tiårene krever flere og dyktigere fagarbeidere. Byer som vokser krever fagarbeidere innen bransjer som bygger landet. Flere eldre krever flere helsefagarbeidere i mange av omsorgsyrkene. Samtidig ser vi at mange av disse fagene sliter med høyt frafall, fallende prestisje og uanstendige vilkår i arbeidslivet. Arbeiderpartiet vil prøve ut en ordning med økonomisk tilskudd til bedrifter og virksomheter som samarbeider med skolen om praksis for elevene de første skoleårene.

Gjennom treffsikre tiltak, godt samarbeid og høy tillit til lærere og skoleeiere vil en lykkes i dette viktige arbeidet.