Bare noen meter fra elvekanten spretter laks etter laks opp av Orkla. Laksekongene og laksedronningene har kledt seg i finstasen, i sølvdrakt, der de med rytmiske hoftevrikk åler seg motstrøms oppover en av Norges beste lakseelver, for å gyte.

- Den er nok én av de beste, ja, sier Roar Skuterud om Orkla, stående på terskelen til Lars Metlid fiskevald, på vestsiden av elva.

For å øke rekrutteringen av unge fiskere, tilbyr Metlid ungdom å fiske gratis ved det kilometerlange valdet.

– Det koster ingenting for ungdommen å fiske, men av sikkerhetsmessige årsaker er det viktig at de tar kontakt med meg før de starter å fiske, og når de er ferdige med å fiske, sier Metlid.

Gutta på tur: Roar, Kristoffer og Andreas Skuterud.

Laks på 13 kilo satt fast mellom stenene i elva

Hun er eneste kvinne på laksebørsen

Hainz fikk dette beistet på kroken

Kamp om plassene

Hoppene, vakene og plaskene fra de flere kilo store laksene følges av tre par ivrige øyne. Roar, Andreas (14) og Kristoffer (16) Skuterud stiller seg opp med femti meters mellomrom for å jobbe seg nedover elva – i motsatt retning av laksen.

- Det er kamp om de beste plassene. De store jager vekk de minste for å få den beste plassen. Det er som i livet, sier Roar, metaforisk.

For han snakker om laksen, og ikke om kampen om de beste fiskeplassene. Noe av årsaken til familietrioen befinner seg akkurat her, er eieren av fiskevaldet, Lars Metlid, sitt ønske om å rekruttere flere unge fiskere.

- Lars legger veldig til rette for vår generasjon, og har bygd opp et fint sted her. Det er flest gutter, men jeg så ei jente også, her om dagen. Det er en veldig god atmosfære og miljø blant laksefiskerne, sier 16 år gamle Kristoffer.

Det tar ikke mange minuttene før kilostor laks svever høyt over elva.

Sølvdrakt

Det pisker i det tykke snøret, før våtflua lander mykt mellom femten og tjue meter ute i den strie elva.

- Oi, oi, oi, den var fin. Sølvblank og fin, sier Roar, far sjøl, som i starten av turen er mest opptatt av at de to guttene kommer godt i gang.

Én etter én flyr laksene høyt over elveoverflata, sånn cirka akkurat midt imellom de to brødrene, som kaster lengtende blikk etter sølvlaksene. Likevel faller de ikke for fristelsen til å unnvike fra sin metodiske plan, og fortsetter å fiske som før; fra høyre mot venstre, med noen skritts forflytning medstrøms, før nye rappe kast.

- Det er fint å være med guttene på tur. Det gjør meg stolt å se at de behersker fluefisketeknikken, og også lander en laks i ny og ne, sier Roar.

Kristoffer Skuterud personlige bestenotering er en laks på 5,7 kilo.

Konkurranse mellom generasjoner

Det er fortsatt far som har dratt opp den største laksen, på 9 kilo. Deretter følger storebror Kristoffer med én på 5,7 kilo, mens Andreas’ foreløpige bestenotering er på 1,8 kilo.

- Det blir litt konkurranse, det gjør jo det. Men konkurransen er ikke så viktig at vi ikke unner hverandre å få stor laks, sier Roar.

Guttene har gått i sin fars fotspor, som har tråkket i sporene til sin egen far. De to guttene startet med énhånds fluestang, men har siden avansert til tohåndsstang. Skiftet i utstyr har også ført til et skifte i teknikk, fra overhåndskast, til sidehåndskast.

- Det å kaste overhånds er litt gammeldags, sier Roar.

- Jeg vet ikke helt hva forskjellen er, men det er enklere å kaste sideveis med tohånds stang der det er tett vegetasjon, sier Kristoffer.

Roar Skuterud sier at det det er helheten med laksefisket som appellerer mest. Men han innrømmer at det fortsatt er et rush når laksen biter, og det hviner i snella...

Kort og «farlig» laksesesong

Så lenge de fisker sammen med sin far, trenger ikke guttene fiskekort. Fiskeelva Orkla er landskjent, om ikke internasjonalt kjent, men elva er ikke utømmelig. Laksesesongen varer i tre måneder; juni, juli og august.

- Det er kun lov å ta fire laks per sesong, bare én laks per døgn, og bare én laks som er over åtti centimeter per sesong. Så det gjelder å være litt taktisk også. Får man en stor laks på det første kastet, så er fisketuren over, sier trioen, som setter ut det meste av det de får.

Vinden kommer og går langs elvebredden, ispedd ikke altfor kalde regndrypp. Det gjør kastene med den lette flua utfordrende, og i verste fall farlig.

- Flua pisker forbi øret i 90 km/t, advarer Roar.

Brødrene Kristoffer og Andreas tar time-out, mens far prøver lykken.

Alt flyter

Andreas' flue lander godt over midten av elva, før den senker seg 10 til 15 centimeter under overflaten, der den gjør sitt beste for å irritere den gyteklare laksen.

- Ohooi, noen av disse laksene er skikkelig store, hoier Roar entusiastisk, mens brødrene fokuserer på teknikken, såkalt speycasting.

- Man går jo her og tenker og grubler. Her får tankene flyte, sier Kristoffer poetisk, samtidig som elva flyter forbi, og laksene skyter opp av elva, i motsatt retning, men uten at noen lar seg lokke til så mye som et napp.

Far sjøl, Roar, innrømmer at det store rushet ikke er det samme som før, men at han fortsatt kjenner det når laksen hugger til, og kampen mellom fisk og fisker kan begynne.

- Helheten av fisketuren er nok viktigere nå, enn det var. Men akkurat når man kjenner at laksen biter, og det hviner i snella…det er kanskje det heftigste øyeblikket under hele fiskinga.

Fiskefamilien fisker ved Lars Metlids fiskevald.

Ikke dårlig samvittighet

Dårlig samvittighet over å være herre over andre veseners liv, får de derimot ikke.

- Når laksen kommer på land så tror jeg gleden er så stor over å ha fått den inn, at samvittigheten for å slå den i hodet med en stein, den tror jeg ikke man rekker å tenke på, sier Roar, vel vitende om at kjøttet og fisken man kjøper på butikken, må komme fra et sted.

– Har du ikke fått fisk enda, Andreas?

- Nei, det er lettere sagt enn gjort, men den hopper og spretter alltid mye her ved «adidas-steinen». Man blir drevet av håpet om endelig å dra inn en stor laks.

Langs bredden har Lars Metlid bygd opp en god base for laksefiskere, med muligheter for kaffepause og campingliv med overnattingsmuligheter. Det kan ikke minst ungdom nyte godt av, som kan fiske gratis.

Fisk mot fisker

Roar forteller fiskehistorier der det har tatt ham opp til tjue minutter å få laksen på land.

- Laksen er fantastisk sterk, og den kampen for å få den på land er utrolig spennende. Det at det ikke er så lett å få tak i den, er nok med på å gjøre at det er noe ekstra gjevt med laksefiske, sier Roar.

Fisketuren har snart vart i to timer. Stemningen er høy, atmosfæren er fortsatt god, og det går ikke mange minutter mellom lakseplaskene noen få meter unna, som sørger for nytt påfyll av motivasjon.

- Turen er ikke skuffende fordi vi ikke fikk laks. Det er fint bare å sitte og se på at laksen hopper, også, sier Andreas, vel vitende om at det alltids kommer en ny tur, og flere nye plask.

- Man må være litt tålmodig for å være en god fisker. Jeg tror nok at det er viktig at man er tålmodig som person, men det kan godt være at en rastløs person hadde syntes det ville vært super avslappende å være med ned til lakseelva, sier Roar.