Hemne/Halsa
Stortingsrepresentant og medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen, Idar Odnes (Sp), fikk grei beskjed da han besøkte Hemne fredag.
20 millioner kroner er det som skal til for å starte forhandling med grunneiere, detaljprosjektere og gjøre andre forberedelser for å fullføre E39 mellom Stokkhaugen i Hemne og Betna i Halsa. Beløpet er de såkalte oppstartsmidlene.
Om liv og helse
I spissen for oppropet står den etter hvert berømte Gulstripeaksjonen, en kvinnedominert fusjon mellom to kommuner og to fylker som gjennom flere år har kjempet – og strikket – for å få ferdig veien.
— Jeg tar med meg budskapet tilbake til mine kolleger på Stortinget og i komiteen om at her er det en gjeng damer som har humor og glimt i øyet, men som har et alvorlig og viktig budskap å komme med. Og jeg er helt enig i at det nå er på tide at det blir bevilget midler over neste års statsbudsjett for et veiprosjekt som har stått på vent altfor lenge, og som handler om liv, helse og framkommelighet, sier Ivar Odnes.
— Løftebrudd
— Dette prosjektet har vært utsatt og utsatt siden 2016, og det til tross for at to fylkeskommuner har forskuttert 25 millioner kroner hver. Det er løftebrudd hvis det ikke kommer midler nå, sier Gunn Iversen Stokke, leder i hovedutvalg for vei i Trøndelag.
Odnes og Stokke var, sammen med ordførerne Odd Jarle Svanem i Hemne og Ola Rognskog i Halsa, invitert til Grønset Gård like ved E39 av ildsjelene for Gulstripeaksjonen; Helga Hjorthol og Tora Vaagan Hofset fra Hemne, og Solvår Skogen Sæterbø og Juanita Møkkelgård fra Halsa denne dagen.
Nok en storfisk
De starta gulstripeaksjonen som en spontan og vill idé – ei synlig og fargerik markering av at ca. 25 kilometer av europaveien mellom de to kommunene er for smal til at det kan males på gulstripe. De har vært på Stortinget og besøkt den komiteen som Odnes sitter i med 28 kilo (!) strikka gulstripe, og benytter enhver anledning til å kaste uti snøret når storfisk svømmer forbi for å formidle sitt budskap; her er det et prekært behov for å få fortgang i det som er en stor trafikksikkerhetssak, der skolebarn befinner seg i et daglig trusselbilde om å være millimetre fra å bli meid ned av digre trailere som ofte har det altfor travelt.
Denne gangen hadde de altså sveivet i land Ivar Odnes, som disse dagene var på rundreise både i Møre og Romsdal og Trøndelag, selvsagt i allianse med ordførerkollegene Svanem/Rognskog, som har frontet saken politisk i lang tid.
— Jeg tror «alle» på Stortinget har hørt om disse aksjonistene, fordi ingen har gjort noe lignende før. De er en snakkis. Selv foretrekker jeg at budskap til oss politikere formidles slik; med humor, og ikke knyttede never, sier Odnes.
Stor regional enighet
— Hvordan opplever du veien, Odnes?
— Nå kom jeg kjørende fra Møre-sida hit til Grønset, og skal videre i retning Vinjeøra og til Trondheim. Men det som er situasjonen, er at vi har vekselvis ny og gammel vei. Det gir såkalte standardbrudd, som kan skape svært trafikkfarlige situasjoner; du kjører på en svært fin vei, og så snevrer den inn og blir smal og dårlig. Jeg vil framsnakke denne strekningen, og jeg synes også at gulstripedamene fortjener det for sin stayerevne, sier Odnes.
Det er også stor politisk enighet i regionen.
— To fylkeskommuner er enige om at denne strekningen på E39 har prioritet nummer én, sier Gunn Iversen Stokke.
— I tillegg er regionrådene på hver side av fylkesgrensa enige om det samme, legger Odd Jarle Svanem til.
— Vær synlig
Under brunsjmøtet på Grønset Gård fredag, ble det uformelt også diskutert hva aksjonistene kan foreta seg nå i tida før arbeidet med neste års statsbudsjett starter for alvor.
— Vi skal legge ei plan for hvilke redskap og midler vi kan bruke for å nå fram. Vi kunne selvsagt ha lenket oss fast og på den måten stengt veien, men vi ønsker ikke å lage bråk. Vi må være kreative og påvirke positivt, sier Solvår Skogen Sæterbø, som er aksjonsleder for gulstripedamene.
— Jeg kan vel ikke ta på meg en rolle som rådgiver, men det er alltid positivt å være synlig, sier Odnes.
Frist for løftebrudd
20 millioner kroner er altså behovet for å ta avspark for veiprosjektet. Det vil igjen utløse i alt over 2,1 milliarder kroner for ferdigstillelse. Oppstartsmidlene må være på plass neste år, for at Stormyra-Betna skal stå ferdig i 2023 – som er det de har satt som «frist» for at dette ikke blir et politisk løftebrudd.
— Hva skjer om det likevel ikke kommer midler i 2019?
— Det vil vi ikke snakke om, vi skal ha penger over statsbudsjettet for neste år!
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300
