Hemne

Hemne-ordfører Odd Jarle Svanem gikk høyt ut i media og sa han ikke ville ha Vindalsvatnet/Ånavatnet som drikkevannskilde. Da saken kom til behandling i ekstraordinært kommunestyremøte sist torsdag, bidro han likevel til det enstemmige vedtaket om at dette alternativet, pluss Rovatnet og Stormorovatnet, skal med i den videre utredninga.

Ikke en favoritt

— Vi fikk en så grundig informasjon fra rådmannen ved enhetsleder at jeg valgte å stemme for å ta Vindalsvatnet/Ånavatnet med videre, sier Svanem til ST.

— Ble du overbevist av enhetsleders orientering?

— Denne orienteringa bidro til at jeg valgte å stemme som resten av kommunestyret. Det var jo mange som ønsker en nærmere utredning av dette alternativet. I tillegg er dette en så stor og viktig sak for Hemne-samfunnet, at den går over det som heter partipolitikk. Det var viktig for meg at vi har en felles forståelse for veien videre og få på plass et enstemmig vedtak, sier han.

Hva han kommer til å stemme når alternativene snevres inn ytterligere og én hovedvannkilde skal velges, kan bli annerledes.

— Av de tre alternativene vi nå står tilbake med, er nok ikke Vindalsvatnet/Ånavatnet min favoritt...

Rovatnet utelatt

I vedtaket heter det at Vindalsvatnet/Ånavatnet, Rovatnet og Stormorovatnet er med videre som likeverdige alternativer. Det vil si at ingen er «rangert» foran det andre.

Samtidig heter det at det innføres midlertidig dele- og byggeforbud for Vindalsvatnet/Ånavatnet og Stormorovatnet så lenge utredninga pågår. Det er altså ikke et slikt forbud når det gjelder Rovatnet.

— Rovatnet er regulert på en annen måte enn de to andre alternativene, som begge ligger i såkalte LNF-områder. Dessuten vet vi at når det gjelder Vindalsvatnet/Ånavatnet, er det masse søknader om å bygge hytter. En slik situasjon har vi ikke rundt Rovatnet. Og dersom vi mottar søknader om tiltak rundt Rovatnet, kan vi som politikere likevel si nei dersom det kommer i konflikt med den utredninga vi nå skal begynne på.

— Kunne det likevel også ha vært en del av vedtaket at det er dele- og byggeforbud rundt Rovatnet?

— Det hadde ikke hatt noe å si om det var en del av vedtaksteksten, men vi fant det unødvendig å ta det inn. Alle de tre alternativene er likevel likeverdige kandidater i den videre prosessen, sier Odd Jarle Svanem.

Kriseberedskap

Hemne må utrede ny vannkilde fordi det er mer eller mindre totalhavari på den eksisterende drikkevannskilden Eide vannverk. Perioden fra 2016 har vært preget av kriseberedskap hos mannskapene ved Tekniske tjenester. Høyt jerninnhold i vannet har ført til tette pumper, det har vært risiko for kloakk inn i ledningsnettet, utallige ledningsbrudd og andre alvorlige hendelser.

Summen av alt dette tvinger nå fram jakten på en ny drikkevannskilde, en øvelse som så langt har vist seg å være krevende.

Betaler for ingenting

Utbygginga vil også koste – og den vil koste skattebetalerne i Hemne. Et røft anslag tilsier at hver abonnent påføres ei ekstra årlig utgift på 1000 kroner per 30 millioner kroner sluttregninga beløper seg til.

Det dyreste av de framlagte alternativene som foreligger, er på ca. 115 millioner kroner, det rimeligste på nærmere 90 millioner. Det kan gi ei ekstrautgift i størrelsesorden 3–4000 kroner per år for skattebetalerne.

Men siden en ny drikkevannskilde skal forsyne ca. 75 prosent av innbyggerne og regninga skal betales av abonnentene etter selvkostprinsippet, må også de som er tilknyttet andre kommunale vannverk være med på spleiselaget. Og det uten at de får en dråpe nytt vann.

— Dette er et solidaritetsprinsipp, som også må være slik. I en tenkt situasjon kan det oppstå behov for å gjøre ei stor investering på et vannverk med få abonnenter. For å ta et enkelt eksempel; det vil være urimelig at ti abonnenter skal betale for ei investering på ti millioner kroner. Derfor må de som ikke nyter godt av en ny drikkevannskilde til erstatning for Eide, også være med på å betale, forklarer Svein Roger Karlsen ved Tekniske tjenester i Hemne kommune.

Han anslår at flesteparten av dem som ikke blir forsynt fra den nye, framtidige drikkevannskilden, altså den resterende 25-prosenten, er tilknyttet et kommunalt vannverk.

Sikkerhetsmargin

Odd Jarle Svanem minner om at det i kostnadsanslagene er lagt inn en sikkerhetsmargin på 40 prosent.

— Det vil si at beløpene på rimeligste og dyreste alternativ, er 40 prosent over det vil tror det kommer til å koste, noe som igjen betyr at vi trolig havner under de maksbeløpene som er anslått, sier Svanem.

— Hva vil du si til innbyggere som kommer til deg og klager på at de må betale for en ny vare de ikke kommer til å nyte godt av?

— Jeg synes Svein Roger Karlsen forklarer deg veldig godt, og det er ingenting å tilføye. Her er det én for alle og alle for én som gjelder.

john.myrhaug@avisa-st.no

907 72 300

Svein Roger Karlsen ved Tekniske tjenester i Hemne kommune, sier regninga for vannverk betales etter solidaritetsprinsippet. Foto: John M. Myrhaug