Det har vært bosetting på Frostad gård i flere hundre år. Nå eies og vedlikeholdes stedet som et bygdetun i regi Agdenes historielag. En dugnadsgjeng med Joar Tøndel, Magnar Tøndel, Egil Magne Solem og Per Ysland i spissen har sørget for at stedet nå framstår enda mer interessant å besøke.

Ingen arvinger

- Vi har ryddet i reskaper og utstyr. Denne gården er spesiell fordi ingenting er kastet. Alt som befinner seg på gården har hørt til her, og nå har vi systematisert det og laget utstillinger på buret og på låven, forteller Joar Tøndel.

Det har vært en storjobb som har pågått siden i høst. Stort sett alle redskaper og utstyr var demontert og pakket vekk under låven og i et eneste stort rot oppe på låven. Karene har sortert, lett etter deler, montert sammen og stilt ut. Når står horver, ploger, sleder og andre redskapet ustilt på låven, mens stabburet innholdet utstyr knyttet til matlaging.

- Dette er ikke noe museum hvor det er levert inn ting. Dette er en autentisk gård, hvor alt man ser hører gården til, forteller Tøndel.

Agdenes historielag kjøpte gården for 30 år siden, med mål om å gjøre den tilgjengelig som et bygdetun.

- Det spesielle med denne gården, var at familien Frostad hadde åtte barn, men ingen av de åtte fikk etterkommere. Gården ble derfor stående tom først på 80-tallet. Fire av ungene og faren døde av tuberkulose, og mor med de andre ungene bodde her, de siste til 80-tallet, forteller Tøndel.

Nostalgi

Det var nøysomhet som rådet på gården, og alt ble tatt vare på. Til og med tynne remser som ble til overs av gulvbelegget på kjøkkenet ble surret sammen og lagret på buret. Det har vært en interessant reise å jobbe seg gjennom alle tingene.

- Hvorfor legger dere ned denne innsatsen?

- Vi drømmer om dette om nettene. Jeg har vokst opp på gård selv, og da er det mye nostalgi med disse gamle redskapene. Det er som å skru tida tilbake. Det er redskaper fra tilbake til 1800-tallet, sier Per Ysland.

- Siden i fjor høst har det vært lagt ned 513 dugnadstimer her, noe som tilsvarer 100 000 kroner. Tidligere har det vært gjort mest vedlikehold og plenslåing, men nå har vi tatt en grundig gjennomgang, sier Tøndel.

Det er sjelden å finne så mye utstyr intakt som på denne gården, da ting gjerne ble ryddet ut og kastet av nye generasjoner.

Uteseksjonen

Det er fem hus på bygdetunet, og det trengs ildsjeler for å holde slike gamle hus i hevd. Leif Landrø har vært til stor hjelp med å få tettet takene, og Kjellrun Ysland, Astrid Nora Tøndel og Erna Tøndel har hatt ansvar for vasking av både inventar og tekstiler i låna.

- Vi karene er uteseksjonen.

Frostad bygdetun har vært i bruk til oppsetninger under Kibnebfestivalen, til åpne dager og i undervisning av skoleklasser. Nå er målet å få til flere åpne dager i sesongen, kanskje med salg av vafler og rømmegrøt.

- Målet er å være ferdig med dugnaden i månedsskiftet juni/juli, slik at de nye utstillingene kan vises fram, sier ivrige karer, før de runder av for dagen og setter kursen hjemover.