Naturvernforbundet i Orklaregionen mener det er nødvendig med kontinuerlig og systematisk måling av forurensingssituasjonen i lakseelva Orkla.

I dag kontrolleres tilstanden i Orkla gjennom fire årlige målinger, og Naturvernforbundet lokalt mener dette ikke nødvedigvis holder for å fange opp de høye verdiene som forekommer.

- Konsentrasjonen av forurensning i Orkla, på grunn av tidligere gruvedrift, kan ha raske variasjoner som følge av nedbør, varierende vannkraftproduksjon, flom, tørke, ras og andre hendelser i gruva. Dette setter Orkla i en spesiell situasjon, som gjør at den generelle anbefalinga om fire målinger i året ikke er tilstrekkelig, skriver Mads Løkeland i Naturvernforbundet i Orklaregionen i et brev til Miljødirektoratet.

Kontinuerlige målinger

Brevet ble sendt i juni, og Naturvernforbundet nevner i brevet opp en rekke punkter de ønsker avklaring på, i forhold til grenseverdier, rensemetoder og måling av forurensning i Orkla.

Løkeland viser i brevet til målinger gjort i 2016, som viser at kobber, sink og krom lå over grenseverdiene. Og påpeker at disse verdiene ikke sier noe om hvordan konsentrasjonen har vært mellom målingene – den kan ha vært høyere. Han mener også det er nødvendig å etablere grenseverdier for aluminium og jern i Orkla i tillegg.

I brevet vises det til at Direktoratet for mineralforvaltning baserer seg på fire årlige målinger som kontroll for tilstanden i Orkla, og det argumenters for at dette ikke er nok. Selv med 12 målinger i året, som tallene fra 2016 baserer seg på, vil det kunne være kortvarige, høye konsentrasjoner som ikke blir fanget opp.

Naturvernforbundet ser det som nødvendig å etablere et system med kontinuerlige og automatiske målinger, for å ha god kontroll på forurensningssituasjonen. De viser til at det er installert måleutstyr på Vormstad, som lett kan bli konfigurert til å urføre kontinuerlige målinger.

Hvem har ansvar?

Naturvernforbundet ber i brevet om avklaring på følgende punkter:

  • Avklaring av hvem som har ansvaret for oppfølging og kontroll når det gjelder den totale kjemiske tilstanden til Orkdal, for alle typer metallforurensning som er knyttet til avrenning fra gruvene langs Orkla, spesielt Løkken gruver. Vi regner med at Direktoratet for mineralforvaltning har ansvaret for å oppfylle vannforskriften, men hvordan er det med ansvaret for oppfølging og kontroll?

  • Ettersom Orkla er en nasjonal lakseelv, og samtidig påvirket av avrenning fra gruvene som kan ha raske variasjoner, og i tillegg vannføringa i Orkla, ser vi det som sterkt utilstrekkelig med fire målinger i året av vannkvaliteten som grunnlag for kontroll og tiltak. Vil Miljødirektoratet ta initiativet til/stille krav om at det blir etablert kontinuerlige målinger av vannkvaliteten i Orkla?

Etterlyser grenseverdier

  • Vi kan ikke se at det er etablert grenseverdier for innholdet av aluminium og jern i Orkla. Fra forskningshold er det slått fast at både aluminium og jern kan ha sterk negativ konsekvens for laks, spesielt for sjøoverlevelse av smolt. Vil Miljødirektoratet ta initiativ til at det blir etablert grenseverdier for Orkla?

  • Vi er usikre på om løsningen som er valgt vil fungere som et varig og trygt tiltak mot avrenning. Vi tenker spesielt på at alt vannet blir pumpa inn i gruva, slik at den også framover delvis blir brukt som tiltak for å felle ut tungmetaller. Tidligere erfaringer har vist at dette kan gi akutte endringer i situasjonen. Vi stiller også spørsmål ved om den valgte løsningen er risikofylt når det gjelder Miljødirektoratets krav om å stanse forurensning av Bjørnlivatnet. Når vil det blir gjennomført en evaluering og risikovurdering av den valgte løsninga?

  • Meldal kommune og Naturvernforbundet har bedt om at det blir åpnet for at flere aktører kan teste ut alternative løsninger for å ta hånd om forurensninga, som et ledd i å utvikle metoder i hele landet. Hvordan ser Miljødirektoratet på å etablere pilotprosjekt rundt dette?