Har du fotballspillere i familien, har du garantert sett de små runde gummikulene som legger seg overalt, i dusjen, på badet, senga og i gangen. Hver for seg virker de kanskje uskyldige og ubetydelige, men sammen utgjør de en trussel for miljøet.

– Bare i midt-Norge slippes det ut to hundre tonn gummigranulat, årlig, sier banksjef i Sparebank 1, Aasmund Lie, til avisa Sør-Trøndelag.

Rundt idrettsparken i Orkanger ligger det store mengder svart gummigranulat. Banksjef Aasmund Lie er tydelig på at dette ikke er unikt for kunstgressbanen i Orkanger, men et stort problem for alle kunstgressbaner. Foto: Erik Eikebrokk

Gummikuler overalt

Lie har tre unger selv, og er godt kjent med problemet. I tillegg er han selv ofte besøkende på kunstgressbaner, og bidrar i så måte til å spre de små gummikulene til naturen og havet, der de ender som mikroplast som ikke brytes ned.

– Jeg må frem med støvsugeren hyppig. Gummikulene kommer overalt. Jeg tror ikke folk tenker over hvor ille det faktisk er. Det er et globalt problem. Det er skremmende at det kommer ut i næringskjeden.

Mikroplast er, ifølge Wikipedia, små plastpartikler i miljøet som har en størrelse på fra 5 millimeter ned til 1 μm (mikrometer) . Det er et økende miljøproblem at plast og mikroplast flyter ut i havet. Mikroplast er blitt påvist i organismer på alle nivåer i den marine næringskjeden, samt i vannet og sedimentene i havet

– Gummigranulat til kunstgressbaner er den nest største kilden til marin forsøpling. Det havner i havet, via avløp. Det er noe skikkelig svineri.

Norske kunstgressbaner

Da kunstgressbanene først kom til Norge, rundt 1990-tallet, ble det fylt på med sand for å gjøre spilleforholdene gode. Siden har de små gummikulene overtatt for sandkornene, både for å gjøre plastikkmatta enda mer autentisk, og likt ekte naturgress, men også for å hindre brannsår og belastningsskader.

– Tanken var god, men nå er det viktig å ta et steg videre, sier Lie, og oppfordrer nytenkende innovatører til å komme opp med forslag til hvordan problemet kan løses.

– Vi etterlyser gode idéer og viktige bidrag for å redde miljet. For det kan ikke fortsette sånn.

Ifølge Lie, renner to hundre tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i midt-Norge, ut i havet, årlig. – Noe må gjøres, sier banksjefen. Foto: Erik Eikebrokk

«Granulatfangere»

Én løsning på problemet kan være å installere såkalte granulatfangere på kunstgressbanene. Disse er som et slags filter, som plasseres i kummer og avløp, og hindrer de små gummikulene i å renne ut i havet. Det er i hovedsak dette tiltaket som stiftelsen ønsker å bidra økonomisk til.

– Sparebankstiftelsen skal dele ut inntil tre millioner kroner til støtte til oppsamling av granulat. Klubber fra Møre til Trøndelag kan søke om beløp på opp til ett hundre tusen kroner, sier Lie.

Fotballspillere, brøytebiler, lekende unger, publikum, trenere, voksne og forbipasserende. Alle som setter sine bein i nærheten av en de utallige norske kunstgressbanene med gummigranulat, er, mest sannsynlig uten å tenke over det, med på å spre de små svarte gummikulene fra fotballbanen til naturen.

– Jeg har gummi i skoa nå. Jeg kjenner det godt. Det er noe svineri.