SKAUN

Dette foregikk i et Norge hvor rettsapparatet var dominert av embetsmenn, og veien til dødsstraff var kort.

Kvinnekamp og hekse-forfølgelse

Liv Helene Willumsen er professor i historie ved Universitetet i Tromsø. Inspirasjonen for sitt arbeid som forsker og forfatter fikk hun allerede som student på 1980-tallet, da hun leste om trolldomsprosessene i lys av den nasjonale interessen for kvinnekamp. Willumsen forteller at trolldomsprosessene i stor grad var en kvinneforfølgelse, da langt flere kvinner ble anklaget enn menn. Langt på vei skyldes dette den samtidige oppfatningen av kvinnen som svak, og tilbøyelig til forføringer – eksempelvis av Djevelen, og avtalen med ham om å avskrive dåpspakten med sin kristne Gud.

Torturert til tilståelse

Tankegodset omkring Djevelpakten og hva den innebar, ble fort kjent for almuen. Fortellingene om Djevelen ble fortalt av de anklagede i retten, vel vitende om at dette signerte deres dødsdom. Rettsprosessen var basert på indisium og muntlige bevis, og brutal tortur ble et ledd i frambringelsen av uttalte bevis og «bekjennelser» fra de anklagede. Og nettopp tilståelsene avgitt av de påståtte trollkvinnene, er det som har gjort størst inntrykk på Willumsen. Utmattelsen gjorde ikke bare tilståelsen, men også døden, til en utvei fra smertene. Men torturen var også et ledd i forklaringen av trolldomsprosessene som «kjedeprosesser»: rettssaken mot den enkelte ville melke flere navn.

Finnmark i Europatoppen

Én tredjedel av norske trolldomsdømte kom fra Finnmark, hvor Vardø og Vardøhus Festning ble sentrum for forfølgelsene. Dette plasserer regionen på topp i Nord-Europa. Willumsen sier at konsentrasjonen skyldes regionens isolasjon fra annen sivilisasjon og institusjonell rett, hvor området ble særlig tilbøyelig til overtro. I samtale med STs utsendte, forteller Willumsen at Finnmark likevel ikke sto i særstilling i Norge når det gjelder behandlingen av de trolldomsdømte.

- I Danmark måtte slike dødsdommer godkjennes i høyere lag av retten, men i Norge hadde vi et eget rettsapparat som kunne avsi dødsdom. Disse prosessene kunne gå veldig fort, og utspilte seg ofte i løpet av noen få dager. Blant enkeltskjebnene Willumsen nevner, finner vi også små jenter, som ble frifunnet etter sjelden inngripen av lagmannen. Han hadde nemlig en annen forståelse av trolldom enn embetsmannen, og slik forespeiler han 1700-tallets opplysningstid, og forkastningen av de forklaringsmodeller som støttet seg til overtro.

«Dømt til ild og bål»

Steilneset Minnested i Vardø er et minnested for de 91 kvinner og menn som ble henrettet for utøvelsen av trolldom i Finnmark. Minnestedet ble åpnet av HM Dronning Sonja i 2011. Her repeteres mantraet «dømt til ild og bål» på minnetavler, noe som skal stille spørsmål til hva vår egen deltakelse hadde vært i samme situasjon. Willumsen mener at Steilneset Minnested representerer et generelt budskap om rettferd; om hvordan ideologi blir farlig når folk har makt, og hvordan dette er noe vi ikke skal godta og ha utkikk mot, også i egen samtid.

Foregriper spelet om Sønnøv

Elin Berge er leder for programkomiteen for Kristin på Husaby. Hun forteller at de har ønsket å sette sammen et mer variert program for årets festival, hvor valg av enkelttema har vært smalere enn før.

- Vi har fokusert mer konkret på Kristin Lavransdatter, men også på å foregripe emner for neste år. Berge forteller at komiteen satser på at spelet om «Skaun-heksa» Sønnøv skal settes opp igjen under neste års Kristin på Husaby, og at foredraget med Willumsen er en opptrapping til dette.

Stjernemøte

Heidi Mjønes fra Melhus var en av de frammøtte i Skaun Kirke søndag. Hun hadde tatt turen etter spesiell interesse for Willumsens foredrag. Mjønes studerer på NTNU, og skrev sin bachelorgrad om nettopp trolldomsprosessene, hvor Willumsens bøker var viktige informasjonskilder for arbeidet. Mjønes forstår overtroen og anklagene som resultatet av manglende kunnskap, og sier hun synes det er vanskelig å se for seg mentaliteten som lå bak i 1600-tallets Finnmark. Men at mentaliteten ikke har et unisont uttrykk i verden, heller ikke i dag.

- For oss er hekseri og trolldom blitt underholdning, sier Mjønes.

Samtidig påpeker hun dagens trolldomsprosesser i Afrika, og lille Hope, som vi møtte i media for et par år siden, som ble utstøtt som heks fordi han gråt for mye.