Sommerleir og feriekoloni for unger er en lang tradisjon. Vi har hørt Lillebjørn Nilsens vise der han synger om hvordan det oppleves for en liten gutt å bli sendt hjemmefra om sommeren, ut fra byen med asfalt til et sted på landsbygda der det er kuer og enda flere fluer, og der målet er at guttungen skal komme hjem til byen igjen etter endt ferieopphold, rund i kjakene og med kjøtt på beina.

De siste åra har sommerleirene kommet til heder og verdighet igjen. Det er en utfordring når mamma og pappa er på jobb og ungene blir gående og slenge alene hjemme. Mange har ikke besteforeldre som kan avlaste og heller ikke det trygge naboskapet. Orkdal var tidlig ute med sitt Sommerorkdal med turer og aktiviteter, stort sett i nærområdet, som barn og unge, kunne melde seg på. Det har vært jobbet godt i Orkdal for å bidra til mindre lediggang blant unge i den lange sommerferien som kan bli lang når foreldrene er på jobb halve av barnas sommerferie.

I Skaun har de truffet blink med aktivitetene i Sommerskaun. Noen av aktivitetene har vært fullbestilt bare i løpet av noen minutter, som eksempelvis turen til Galdhøpiggen. Andre aktiviteter har vært så populære at det er blitt aktuelt å doble kapasiteten. De som planlegger, fortjener utvilsomt et klapp på skuldra for at de har truffet blink når det gjelder hva som er populært og hva som fenger.

Men alle tiltak må evalueres. Hvem er det som får plass på de ulike arrangementa? Hvis det er først til mølla, så avhenger det av hvilke foreldre som sitter først på påmeldingsknappen. Hva med de barna som kanskje ikke har foreldre som av ulike grunner ikke er på nett akkurat på det tidspunktet? Hvem er tiltaket ment for? Vi antar at tiltaket er mest myntet på de barna som av ulike grunner, ikke kommer seg på ferietur. Det er mange grunner til det, både økonomiske, familiære og jobbmessige. Ikke alle familier har anledning, tid eller økonomi til å dra på lange ferieturer. Nettopp disse sitter kanskje heller ikke klar til å melde barna sine på aktiviteter da det er andre ting i livet som tar fokus.

Derfor må påmeldingsrutinene evalueres. Det må også foretas ei fordeling slik at de samme barna ikke går igjen på alle aktivitetene. Det er ikke alltid at først-til-mølla-prinsippet fungerer. Noen ganger må andre kriterier legges til grunn. Det er vanskelig, men først da kan tiltaket bli en suksess for alle.

Audhild Øye Foto: Silje Asbjørnsen, ST