Rindal

Historien sitter godt forankret i vegger, gulv, tak og møbler. Det er nesten så man kan føle og høre de som har bodd der gjennom årtier. Det var Trollheimsporten som omtalte saken først.

Gården Nedre Løset, «Ner-Løset», ligger nydelig til i området Løset i Rindal.

Staselig nordmørslån

I ganske ensom majestet troner den oppe i lia. Fra den gamle nordmørslåna er det flott utsikt mot den frodige dalen og de majestetiske fjellene i Trollheimen.

Gården eies i dag av Olav Skjermo, som forøvrig ikke bor på gården men har bygd seg hus rett i nærheten.

— Du vet, vi som er oppvokst i sånne kår vil helst ha det nytt, ler Skjermo.

Han trådte sine barnesko i denne låna, men hadde og har ingen ønsker om å bo der igjen. Men minnene strømmer på når det snakkes om oppveksten ved Ner-Løset'n. Han titter på tingene rundt seg.

— Her satt mor mi mye, sier han og peker på en gedigen vev inne i finstua.

Det er ikke så mye møblement i huset, og Skjermo forteller at mye er lånt bort til museet.

— Hvis noen av mine etterkommere vil ta over, så kan de bare ta møblene tilbake. Men det er helt opp til dem.

Riksantikvaren bidrar

Da Skjermo overtok gården fikk han ingen støtte til å pusse opp låna.

Den ble stående å forfalle.

— Den var fredet, så det var ikke bare å pusse opp som en ville. Samtidig var ikke riksantikvaren spesielt interessert ennå på den tida. Det er han nå.

Skjermo forteller at han nå mottar støtte til å pusse opp, sånn at låna skal bli autentisk som i gamle dager.

— Men det er bare et visst beløp i året, så det går litt tregt, sier han, og tilføyer at de pusser opp på tredje året nå.

Han konsentrerer seg om å få orden på det utvendige.

— Taket og deler av vinduer og kledning er i orden nå. Jeg ordner det utvendige, sånn at låna står i 100 år til, så får neste generasjon ta resten.

Alt arbeidet er satt bort til håndverkere, og Skjermo kaller seg selv for «ryddegutt».

— De som holder på med gammelt får holde på med det, ler han.

Må beholde feil løsning

Karstein Sættem står og maler vindu når vi kommer inn i den ærverdige bygningen.

— Alle vinduer i låna skal pusses opp. Det er veldig tynt glass i dem, sylinderglass, og det må spesialbestilles fra Tyskland. Jeg vet ikke av andre steder de lager sånt glass, sier Sættem.

Han er ansatt i stiftelsen Geitbåtmuseet, som har et nært samarbeid med kulturminnevernet og Riksantikvaren. De tar på seg uvanlige og krevende oppdrag på fredede bygninger. Men Sættem gir ikke vinduene i bygget særlig skryt.

— Det ble gjort på feil måte før i tida. Ytterglassene var tette, men ikke innerglassene. Skal det fungere med tanke på fukt så må det være omvendt.

Men feilen kan ikke rettes opp, for låna er freda.

— Det skal være autentisk, sier Sættem.

Han mener det går bra så lenge ingen bor der, men anbefaler eventuelle beboere om å få tettet innervinduet for å slippe kondens.

Nye beboere er ikke aktuelt per i dag, i følge Skjermo.

— Nå har det ikke bodd folk her siden 1985, og jeg skal ikke bo her, sier han bestemt.

Ikke beboelig

Og beboelig er det ikke per i dag. Selv om fordums prakt fremdeles kan skimtes er det en lang vei å gå.

— Det kan kanskje bli beboelig i første etasje, men i andre etasje er det et enormt arbeid for å få det ferdig, sier Skjermo.

— Det er mye arbeid, blant annet med et eventuelt bad. Men det finnes løsninger. Man kan søke om å sette inn et bad i badet. Men det må kunne tas ut igjen, tilbakeføres, uten at det opprinnelige rommet bærer preg av dette, forklarer Sættem.

Hva har det kostet Skjermo og Riksantikvaren per i dag?

— Det er så mye, at det vil jeg ikke opplyse om, smiler Skjermo.

Flere bilder av den flotte låna ser du på www.avisa-st.no.

Toril.Langmo.Skjetne@avisa-st.no

480 01 020