Ei flott nordmørslån i Rindal er Norges første fredede bygning. Det har ikke bodd folk i låna siden 1985. Det innebærer at låna er blitt stående til forfalls da det er krevende både faglig, økonomisk og håndverksmessig å ta vare på ei fredet bygning.
Det er ingen tvil om den fredede låna på Nedre Løset er et majestetisk syn der den troner i lia. Selv om den er til forfalls, så forteller den om fordums prakt, og er en del av vår kulturhistorie og kulturarv.
Men det er også store forpliktelser og forventninger som hviler på eierne av slike bygninger. De fleste har mer enn nok med vedlikehold av enkle eneboliger og hytter. De som besitter store låner som attpåtil er fredet, står overfor et livslangt arbeid som aldri tar slutt. Det er ikke alle som har verken forutsetninger eller kunnskap til å ivareta slike oppgaver.
Heldigvis blir det gjort et stort og viktig arbeid med Norges første fredede bygg i Rindal. Selv om eieren av låna aldri kan tenke seg å flytte inn i låna, tar han viktige grep for at låna skal komme opp å stå og forhåpentligvis komme tilbake til fordums prakt slik den var da den ble bygd i 1810 for snart 210 år siden. Heldigvis, og skal vi si naturligvis, er også Riksantikvaren, med på laget med tilskudd hvert år. Det var etaten derimot ikke da låna ble fraflyttet i 1985. Der ligger også mye av årsaken til at flere fredede bygninger er blitt fraflyttet og blir stående til forfalls. Vi kan ikke forvente at privatpersoner er i stand til å ta de forpliktelsene som myndighetene legger opp til når det gjelder konsekvensene av fredning. For det første er det svært kostbart. For det andre er det ikke en bostandard vi ønsker i 2018. Selv om datidens håndverk var solid og gjennomtenkt, var boligstandarden av en helt annen karakter enn det vi etterspør i dag.
Hvis vi ønsker vi at disse fredede bygningene skal overleve tidens tann, og ikke bli stående ubebodd, må det forventes en hyppigere grad av tilskudd fra det offentlige når det gjelder oppussing. Det må også gjøres tiltak slik at generasjon etter generasjon ikke får oppussingsarbeidet i arv. En fredet bygning skal ikke være til prakk eller bry. Den skal være noe vi kan vise fram med stolthet og glede.
