Eli Landsem

Bor: Lørenskog

Jobber med: Sportslig leder for Vålerengas kvinnelag i Toppserien og lærer på videregående.

Aktuell for: Startet opp Småtrolluka i Rindal for 34 år siden.

Hvordan har du det nå på Småtrollukas siste dag (fredag)?

- I dag går jeg bare rundt og koser meg. Det går fint, ja. Det er helt supert. Det er mange fornøyde unger som går rundt her, blide foreldre og fint vær.

Småtrolluka for 34. gang, hva får deg til å holde på?

- Dette er babyen min. Når jeg har holdt på i 34 år, da må jeg bare fortsette. Det er kjempebra at det går sin gang her. Det er fantastiske folk her som har tatt over, en god og rutinert stab. Da bare koser jeg meg med å være med.

Ja, for du har deltatt alle årene selv?

- Jeg var i VM ett år.

Det var gyldig fravær, ja!

- Ja! Jeg har deltatt i 33 år, da. Det gir meg mye å komme hjem og se hvor mange unger det er som koser seg døgnet rundt her. Jeg skylder bygda mye, etter at jeg har hatt en fantastisk oppvekst her selv. Jeg ønsker å gi noe tilbake, så da legges Småtrolluka inn i programmet hvert år.

Nå er du trener for de eldste deltakerne. Hvordan er det?

- Ja, jeg trener pluss-gruppa. Det har vært bra, også merker jeg at jeg er blitt eldre selv, så jeg er «drygere» enn jeg bruker. Det er dyktige fotballspillere her, som har vært på hele tida. Vi krever at de er konsentrert når de trener, og det har de vært. Det er godt å se hvor lydhøre og ivrige de er.

Hvordan fikk du ideen til å starte opp dette i 1984?

- Jeg kjørte mye Østerdalen, for jeg spilte på Troll, bodde i Oslo og gikk på idrettshøyskolen. Det ble mange timer i bil med god tid til grubling, og da ble det Småtrolluka. Jeg ville få til noe for ungene. Dette var jo lenge før Tine fotballskole og slikt, så det var unik i landet. De første to årene var det bare for jenter, fordi jeg tenkte det som en rekruttering for dem. Men så ville guttene også være med, og da ble det for alle. Vi startet det som en idrettsskole med hovedvekt på fotball, og derfor har vi fortsatt turer, triatlon og slike ting. Det skal være litt allsidig.

Hvordan har Småtrolluka utviklet seg siden oppstarten?

- Det har egentlig gått bare én vei. Vi har prøvd å være nøye på å fornye oss og skjønne hva som er i trendene. I mange år hadde vi dramagruppe, som et tilbud til dem som ikke spiller fotball. Nå har vi startet med Småtrolluka 63 grader nord og skicamp. Skicampen måtte vi skille ut, fordi det ble så stor pågang, så den går i august. Det er ei hel bygd som står bak dette, og vi har drevet utdannelse av instruktører. Vi har tjent på at de er godt skolert, og vi har god trenertetthet her.

Er du engasjert i Småtrolluka også resten av året, med planlegging?

- Jeg vil kalle meg en konsulent. Jeg er med på møter via telefonen.

Hvordan er det å være hjemme i Rindal denne uka i året?

- Det er full guffe. Nå ligger vi på cirka 200 deltakere, og det er sånn passe. Da klarer vi å holde det komprimert. Alt ligger noen minutter fra hverandre, med Rindalshallen, Trollbanen, tjønna, Rindalshuset og naturen.

Hvilke tilbakemeldinger får dere fra deltakerne?

- Vi synes det er et godt tegn at de kommer tilbake år etter år. Og de som har vokst ut av det kommer tilbake med ungene sine, og vi har besteforeldre her. Det er et godt tegn.

Hvor lenge kommer du til å holde på?

- Jeg kommer vel til å henge i hornet til slutt. Så lenge de driver det så godt her, skal nok jeg kunne bidra med mitt.

Hva gjør du i helga?

- Da skal jeg puste ut på hytta i Oslo.

Hva leser du for tida?

- Jeg skal begynne med den siste boka av Jo Nesbø nå når ferien begynner.

Hva ligger hjertet ditt nærmest akkurat nå?

- Nå er det Småtrolluka.