Som lyn fra klar himmel for de aller fleste ble Kåre Ingebrigtesen og hemnværingen Erik Hoftun kastet på dør som Rosenborgs trenerteam torsdag ettermiddag. Et stort pressekorps var møtt opp for å overvære den tillyste pressekonferansen klokka 18.45 torsdag kveld. Etter at styreleder Ivar Koteng hadde fortalt mer eller mindre sjokkerte journalister at Ingebrigtsen og Hoftun hadde fått sparken klokka 15.30 samme dag, kom en for mange ukjent skikkelse inn på podiet. Hva heter du og hvor kommer du fra? lød spørsmålet fra journalistene. Svaret de fikk var Rini Coolen fra Nederland, fram til torsdag morgen leder for klubbens juniorakademi. Nå var han plutselig blitt trener for landets beste fotballag sammen med tidligere stopperkjempe Trond Henriksen.

Styret i Rosenborg mente at trenerteamet, med tre strake seriegull, to cupgull, to gruppespill i Europa, inkludert seier over storheten Ajax, samt videre i Champions Leauge-kvalifiseringen, andreplass i serien med los på gullet og videre i cupen så langt i år, ikke er godt nok for å kunne være trenere i Rosenborg. I stedet mener styret at det er bedre å sette inn en vikar som ingen kjenner til å lede laget videre, blant annet i møte med Celtic i den utrolige viktige CL-kvalifiseringskampen neste uke. For folk flest er ikke dette lett å skjønne. Dagbladet-kommentator Morten Pedersen skjønner så lite at han lanserer Vårherre som Ingebrigtsens permanente arvtager for å møte RBK-styrets forventninger.

Det er mulig de som har kastet trenerteamet vet mer enn de vil si, og det er mulig at det vil vise seg å være et riktig grep som nå er gjort. Men selv om et nytt trenerteam vil klare å løfte lagets prestasjoner, så betyr ikke det at Ingebrigtsen og Hoftun ikke ville ha klart det. Med bitte litt fotballkunnskap i bagasjen, er det fristende å si at det som nå har skjedd er urettferdig. Rosenborg spiller på en måte som krever ekstrem nøyaktighet og langt på vei telepatisk samhandling. Når sentrale spillere i dette mønsteret er både kortids- og langtidsskadet, og erstatterne må rokkere posisjoner på grunn av nye skader i en og samme kamp, så er det ikke lett å få ting til å flyte slik både publikum og klubbens styre ønsker. Men trenerteamet viste i fjor høst at de med litt tålmodighet og øving kan få laget til å prestere på et niva som man knapt kan forvente av et norsk fotballag. De viste også at de kunne få stjernespilleren Niklas Bendtner tilbake i toppslag, ikke minst ved hjelp av nettopp tålmodighet.

Rosenborg lever av resultater. Og for å oppnå det, må man kanskje være kynisk. Det som nå har skjedd viser hvor kynisk det går an å være!