Som alltid når Hemne Teaterlag inntar Wesselgården i Kyrksæterøra sentrum med sine spel, rives billettene av gårde i en fei og latteren sitter løst hos publikum. Hele tre forestillinger ble presentert for tre fulle hus.

Vi må tilbake til år 1905. Det styres og stelles på gården, fordi eldstedattera som har dratt til Bergen for å studere kommer hjem igjen. Far i huset, «Peder Pedersen», er mest opptatt av å telle penger, men mor «Serine Plassa» sørger for å få ting gjort. Også den svenske drengen, som åpenbart har et godt øye til «Ane Pedersen» ser fram til at hun skal komme hjem. Og riktig nok, Ane kommer hjem igjen og havner raskt i armene til drengen. Når imidlertid den tilsynelatende velstående «Per Dala» kommer til gårds for å be om Anes hånd, ja da oppstår det forviklinger …

Teaterlaget går hardt ut ved å la ungene på gården, «Marie» og «Ola», spilt av Lotte Spjøtvoll og Erik Røstvold, få åpningsreplikkene. De to imponerer allerede fra start ved å kunne mye og tung tekst, og midt oppi dette også levere gode skuespillerprestasjoner. Og apropos gode skuespillerprestasjoner – foruten de to nevnte er det nesten umulig å skulle trekke fram enkeltpersoner. Samtlige i besetningen leverer et godt stykke arbeid, og de musikalske innslagene, koreografien og kostymene er med på å toppe det hele. Nå skal det sies at denne forestillingen også ble satt opp i fjor, men dog. «Frieriet» er et varmt og humørfylt spel som kan nytes av de aller, aller fleste.

Unge talenter

Lotte Spjøtvoll og Erik Røstvold var også med i fjorårsutgaven av «Frieriet». De forteller at de denne gangen kun har brukt én uke på å forberede seg.

- Det var ikke noe problem å ha så kort tid, forteller de to.

- Vi husket jo mye fra i fjor, så det var egentlig bare å friske litt opp og lære seg det som var nytt, sier Røstvold.

De to er litt for unge til å være medlemmer av teaterlaget, men syns det er artig å få være med på slike oppsettinger.

- Vi øvde gjerne fra 10 på formiddagen til 8 på kvelden, så det kunne bli litt kjedelig innimellom, men for det meste har vi bare hatt det artig i lag med de andre som er med, sier de.

Ingen av dem er helt sikre på veien videre, men begge antyder at skuespill er noe de kommer til å ha lyst til å holde på med framover. Det tar nok ikke lang tid før vi får se disse to på ei scene igjen!

Kjenner presset

Også Christine Rosøy Kjønsvik, som har en av de mest sentrale rollene i spelet, var med i fjor.

- For oss handler det mye om å ha det artig. Vi som står foran skal ha det artig, og publikum skal ha det artig.

Likevel bedyrer hun at hun kjenner på et visst press når hun står foran mange kjente fjes.

- Men det er mye bedre i år! Nå har vi vært gjennom det noen ganger, så da er det lettere å kunne senke skuldrene, sier Kjønsvik.

- Jeg tror nok likevel at vi voksne faktisk er litt mer nervøse enn ungdommene som er med, ler hun.

- Hakket mer unormal enn folk flest

Å få tak i Andreas Ven Langø etter endt forestilling er ingen enkel oppgave – han skal nemlig motta gratulasjoner fra alle kanter. Han har både manus og regi på «Frieriet» i tillegg til å spille en av hovedrollene, og er primus motor bak å få satt opp noe slikt på Kyrksæterøra.

- Ideene til å skrive får jeg vel bare fordi jeg er hakket mer unormal enn folk flest, sier Ven Langø.

- Jeg er veldig takknemlig for at folk stiller opp på denne galskapen min, sier han.

- Jeg tror at årsaken til at det kommer så mye publikum hver gang er at vi har levert et godt produkt tidligere. Folk kommer igjen, mens andre som ikke har vært her blir nysgjerrige, avslutter han.