Nok en gang opplever Rennebumartnan publikumssvikt. Selv om martnan fortsatt er ett av de største arrangementa i distriktet, har det vært en alarmerende nedgang i publikumstallet de siste åra. I år var det 10 100 som besøkte martnan. Vi må tilbake til 1997 for å finne et så lavt tall.

Det er selvsagt mange grunner til at folk ikke lenger opplever det som obligatorisk å besøke Rennebumartnan. Årets martna er den 33. i rekka og har dermed også mistet nyhetens interesse til tross for at arrangøren stadig prøver ut nye ting og utvikling av martnan. De som var på martnan i 2000, vil oppleve at martnan har endret seg. Men samtidig er også mye likt. Mye skapes over samme lest. Selv om det hevdes at det tenkes nytt, så er målgruppa fortsatt godt voksne folk.

For arrangøren er det illevarslende at besøkstallet går nedover. For noen tiår siden var Rennebumartnan et flaggskip det ble fortalt suksesshistorier. Se til Rennebumartnan! Se hvordan de involverer de frivillige! Se hvordan de framstår som nasjonalt salgssted for håndverk og tradisjoner! Se hvordan det skapes penger av norske håndverkstradisjoner; penger som kommer hele lokalsamfunnet til gode!

Etter årets martna er det andre historier som fortelles. Rett nok så regnet åpningsdagen bort og skremte noen fra å ta turen. Men det er ikke hele årsaken. I likhet med andre dager er martnan i hard konkurranse om folks tid og penger. Hver eneste helg gjennom hele sommeren er det flere arrangement å velge i. Det koster å delta, og til slutt må det foretas valg. I valgets kval blir folk kresne.

Folk er også stadig mer på reise. Det er ikke noe som heter «å være hjemme i martnashelga». De fleste helger er opptatt, og da blir heller ingen arrangement fredet. Det rammer Rennebumartnan. Arrangementet er tradisjonelt og byr på det samme selv om det er både kvalitetshevet og foretatt endringer på. Det er bare ikke nok. I år var ikke Rennebumartnan spennende nok i konkurransen om folks tid og penger. Ønsker de flere folk, må det tenkes helt nytt. Det er en krevende øvelse i en organisasjon som har levd på tidligere suksesshistorier.

Audhild Øye, redaktør Foto: Silje Asbjørnsen, ST