Asbjørn Solberg sin interesse for bygging av kajakk startet allerede tidlig på nittitallet. Det var jobben hans og søken etter mer kunnskap som inspirerte han til å starte:

— Jeg har alltid likt å lese om ting og sette meg inn i nye problemstillinger. Så det var ønsket om å lære meg noe nytt og få større forståelse for ting jeg jobbet med som inspirerte meg til å starte. Den første kajakken jeg bygde, ble bygd ut av ren faginteresse. Jobben min var å være oppdatert på teknologi. Jeg var interessert i vakuuminfusjonsteknikk, som jeg brukte for å bygge den første kajakken. Jeg hadde aldri padlet, men når jeg først hadde bygd en kajakk tenkte jeg at jeg likeså godt kunne kjøpe meg ei padleåre og lære meg å padle.

Fra glassfiber til tre

I 2010 fant Solberg ut at han ville bygge seg en ny kajakk, slik at han kunne utvikle seg enda mer:

— Jeg oppdaget at min 90-talls kajakk ikke holdt mål med de nyere kajakkene, og da fikk jeg lyst på en mer spesialisert en.

Resultatet ble at han satte seg inn i byggemetoder på trekajakker. En glassfiberkajakk er mye tyngre, og dermed vanskeligere å håndtere alene for eksempel når du skal ha den opp og ned fra biltaket. En trekajakk derimot, kan bygges lettere og veldig sterkt. Treet er kjernematerialet og så dekkes det med en blanding av glassfiber og epoxy utenpå. Trematerialet er solid og sterkt, og det blir minst like robust som en mye tyngre glassfiberkajakk.

Når han først hadde startet å bygge trekajakker, ble han helt hektet. Det tok dermed ikke så lang tid før han bygde kajakk nummer tre. Solberg beskriver den som en kajakk for dem som er spesielt interesserte:

— Den er ikke for nybegynnere, og du må ha god teknikk for å få best utbytte av den.

Padlet mye alene

De første årene etter at han bygde glassfiberkajakken padlet han alene. Etter hvert begynte han å se mer på redningsteknikker og padleteknikker for å bli bedre og for å kunne padle lenger unna land:

— Jeg begynte å bruke GPS, og den sladrer mye. Den forteller deg om farten du har nå, og om snittfarten du har. Det fikk meg til å få en større forståelse for hvordan ulike padleteknikker fikk kajakken til å bevege seg forskjellig, og jeg ble motivert til å bli bedre.

Men å padle alene ble etter hvert kjedelig for Solberg, og han vurderte å slutte. Vendepunktet var når han kom i kontakt med andre på jobben som også snakket kajakk. Da fikk han et miljø å padle i, som igjen økte interessen hans:

— Når jeg først hadde fått et miljø å padle i, ble det artigere å videreutvikle teknikk og lære meg alt på en bedre måte.

Skaun kajakklubb

I 2015 ble Skaun kajakklubb etablert. Et vennepar av Solberg kom til han og sa at de ønsket å starte en padleklubb, og det var Solberg mer en gjerne med på.

— Da fikk vi et tettere miljø å være i, og muligheten til å møte enda flere som interesserer seg for kajakk.

Skaun kajakklubb tar som regel utgangspunkt i Børsa båthavn, og så padler de utover mot Viggja, Børsa og Byneset. Andre ganger padler de i Nidelva, eller drar til Ånøya:

— Det er viktig med litt variasjon. Selv om det er kjempefint i Børsa, kan det bli kjedelig å padle på de samme plassene hver gang. Det er også viktig med variasjon for å kunne trene på nye teknikker.

Hjemme bra, men Bolga Best

Så lenge man bruker tørrdrakt kan man padle nesten hele året, Solberg forklarer at han godt kan padle i Trøndelag 11 ½ av 12 måneder. Men selv om han skryter av Trøndelag, er det ikke tvil om hvor han foretrekker å padle:

— Om sommeren pleier vi å reise opp til Bolga i Nordland. Der pleier vi å padle rundt hovedøya, mellom småholmene og til forskjellige badestrender. Det er helt fantastisk der. Lofoten og andre plasser i Nord-Norge er også veldig fint, men det er absolutt ingenting som slår Bolga.

Tidkrevende

For Solberg er det å bygge kajakk både noe han synes er kjempegøy og en måte å utvikle kunnskapen sin på. Og de neste prosjektene er allerede bestemt:

— Den neste kajakken blir en 50 års gave til min bedre halvdel, men den blir ikke ferdig før i vår. Det er omtrent 150 timer byggetid på en kajakk, men hun har fått tegningene så hun vet at hun blir fornøyd. Etter den er ferdig, skal jeg bygge en jolle med samme teknikken.

Oda Karoline Vaage