Hemne

— Hvor står egentlig politikerne i denne saken? spør Harry Holm, leder i Kjørse Hytteforening i Hemne.

Han har erfart flere ganger at enkeltpolitikere har sagt det ene når han har snakket med dem ansikt til ansikt, og så gjør de det stikk motsatte i politiske møter.

— Da kommunestyret behandlet vannkilde som ekstraordinær sak i juni, snakket jeg med politikere før møtet og i pauser. De ville ikke gå for Vindalsvatnet, men sa likevel ja til Vindalsvatnet under avstemninga. Før dette møtet gikk også ordføreren ut og sa klart ifra om at han ikke ville gå for Vindalsvatnet. Men han stemte for at Vindalsvatnet skal bli med i den videre utredninga. Derfor vet ikke jeg – og flere med meg – hvor politikerne egentlig står. Hva skjedde egentlig på gruppemøtene under dette kommunestyremøtet, spør Holm, som nå velger å gå direkte til media med saken.

— Jeg føler ikke at verken politikerne eller administrasjonen er villige til å lytte, sier han.

Offentlig informasjon

Det er altså blitt turbulens og bølger etter at det tidligere i år ble kjent at Hemne må etablere en ny drikkevannskilde til erstatning for Eidsneset vannverk. Vannverket har vært forfulgt av problemer med blant annet høyt jerninnhold og for liten vannkapasitet.

Årsaken til misnøyen, er at Vindalsvatnet i kombinasjon med Ånnavatnet skal utredes videre som et alternativ sammen med Rovatnet og Stormorovatnet.

— Vi som er hytteeiere rundt Vindalsvatnet er sterkt uenig i at dette skal utredes videre. Vi innrømmer at det i starten var mange følelsesmessige utbrudd som følge av dette. Nå har vi hyret ekstern bistand der vi presenterer fakta, sier Holm.

Det er Aage Sørli, til daglig arkitekt, men i denne sammenhengen privatperson, som har bistått hytteforeninga med arbeidet.

— Vann er ikke mitt fagfelt, men jeg har både erfaring og kompetanse på å sammenfatte fakta. Det skrivet jeg har laget for hytteforeninga, er basert på informasjon i offentlige dokumenter som er tilgjengelig for alle i Hemne kommunes postjournal, sier Sørli.

Sprenger grenseverdiene

Når det gjelder vannkvaliteten, viser han til analyseresultater fra 28. mai i år. De viser følgende for Vindalsvatnet:

Jerninnhold: 0,341 mg/l. Drikkevannsforskriftens grenseverdi er 0,2.

Fargetall: 73 Pt/l. Drikkevannsforskriftens grenseverdi er 20.

Koliforme bakterier: 100 ml. Drikkevannsforskriften sier det skal være 0 (null).

Også Ånnavatnet har grenseverdier som overstiger drikkevannsforskriften, både når det gjelder jern, fargetall og pH.

— Alt dette er altså fakta, hentet fra kommunale dokumenter. Har ikke politikerne lest dem? Bare dette er dokumentasjon god nok til at de bør skrinlegge Vindalsvatnet i den videre utredninga, sier Harry Holm.

Tvil om kapasitet

Det går videre fram i Aage Sørlis sammendrag at Vindalsvatnet og Ånnavatnet er følsomme for variasjoner i nedbør. Dette skyldes små vannflater og begrenset nedslagsfelt.

«Hittil i 2018 ville en kald og tørr vinter, etterfulgt av en tørr vår og sommer, gitt dramatisk underkapasitet på drikkevannsleveranser i forhold til behovet. Slike nedbørsfattige perioder vil med sikkerhet gjenta seg. I en framtid med økt behov og større usikkerhet med hensyn til nedbør, vil ikke Vindalsvatnet og Ånnavatnet ha tilstrekkelig kapasitet som drikkevannskilde i lange perioder», går det fram av skrivet.

Overkommelige tiltak

4. januar i år kom Mattilsynet med en uttalelse om Rovatnet. Fra denne uttalelsen har Sørli tatt inn følgende i sitt skriv.

«Det er usikkert om politikerne i Hemne kommune er villig til å prioritere nok og godt drikkevann fremfor næringsinteresser for denne lokaliteten. Det er også uklart om det foreligger planlagte tiltak fra kommunens side for å følge opp krav i vannforskriften (gjennomføring av EUs vanndirektiv i norsk rett). Denne forskriften har som generelt mål at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand».

Dette betyr at det foreligger krav til en tiltaksplan for vassdrag generelt, der politikerne skal prioritere tiltak. Uansett må det ryddes opp i avrenning og utslipp til Rovatnet. Ifølge Sørli er slike tiltak overkommelige, ved at man skal unngå å plassere rundballer nærmere enn ti meter fra vassdrag/kulverter, opparbeide riktig drenering og etablering av vegetasjonssoner langs vann som fanger opp og nyttegjør seg av avrenning fra jorda. Også utslipp fra boliger til vann må opphøre, noe som løses ved å installere minerenseanlegg eller etablering av samleledning til Kyrksæterøra. Kommunen skal gi pålegg om utbedring, og kan samtidig velge å gi tilskudd til tiltakene.

Ikke badeforbud

Et annet krav fra Mattilsynet, er at et nytt vannverk skal ha inntak fra to uavhengige vannkilder.

Sørli mener det er nærliggende å tenke seg et nytt vannbehandlingsanlegg med fullrensemembranfilteranlegg ved høydebassenget på Storhaugen, og nye inntaksledninger ved Roberget. Inntak ved Roberget vil også være en optimal plassering med hensyn til vannkvalitet, og Eidsneset vil være en naturlig reservevannkilde. Dersom det skjer en opprydding av spredt avløp og forurensning fra boliger og landbruket, vil denne løsningen tilfredsstille drikkevannsforskriften, mener Sørli, og legger til at dette ikke nødvendigvis trenger å innebære forbud mot bading og friluftsaktiviteter ved Rovatnet.

— Gå for Rovatnet

Avslutningsvis viser Sørli til eksempler fra andre deler av landet, der drikkevannskilder og trafikkerte veier er «gode naboer».

Ålesund: Brusdalsvatnet er drikkevannskilde for ca. 80 000 mennesker. E39, med langt større trafikk enn Fv 680 langs Rovatnet, passerer forbi.

Oslo sør: Gjersjøen er drikkevannskilde for ca. 50 000 innbyggere i Oppegård og Ås kommuner. Både E6 og E18 passerer tett forbi og i nedslagsfeltet. Flere tusen boliger ligger tett rundt området.

Oppsummert konkluderes det med at Rovatnet vil være den sikreste løsningen, både kvalitets- og forsyningsmessig, og at dette alternativet vil være det mest kostnadseffektive.

john.myrhaug@avisa-st.no

907 72 300

Vindalsvatnet er et av alternativene som framtidig vannkilde i Hemne, noe hytteforeninga er sterkt imot. Foto: John M. Myrhaug