De frivillige organisasjonene er helt avgjørende for at eldre skal oppleve mestring, glede og bedre livskvalitet. Dette har også myndighetene sett, og anerkjenner frivillighetens viktige bidrag på feltet. Utfordringene vi som samfunn står ovenfor er formidable. Eldrebefolkningen øker, og behovene for omsorg, sosialt samvær og aktivitet er økende. Flere bor hjemme lenger og mange vil oppleve at de lever lenger, både med og uten sykdom. Flere eldre betyr at flere vil leve med ulike livsstilssykdommer og flere diagnoser samtidig, og over lenger tid. Dette setter et press på helse- og omsorgstjenestene i hele landet.

Det finnes mye kunnskap tilgjengelig om hva som gjør at eldre trives og lever bedre. En undersøkelse fra Forbrukerrådet i 2016 viste for eksempel at god mat, nok ansatte og besøk av frivillige øker trivselen på sykehjem. Fysisk aktivitet har omfattende dokumenterte effekter, det forebygger livsstilssykdommer, fallskader og kognitiv svikt hos eldre.

Men dessverre er det mange eldre som opplever en passiv hverdag, både hjemmeboende og de som bor på sykehjem. Selv om sykehjemmene plikter å gi aktivitetstilbud er det mange som i praksis prioriterer stell og medisinering, og nedprioriterer aktivitet. Mange hjemmeboende eldre kommer seg aldri ut.

De fleste kommuner har presset økonomi, og underbemanning på sykehjem gjør at det er krevende for de ansatte å tilrettelegge for aktiviteter. Det er viktig med nok midler til å ha god mat, nok bemanning og til å rehabilitere gamle sykehjem. Men, dersom vi skal tilby aktiviteter til eldre som har ulike utfordringer og behov er det helt avgjørende at de frivillige organisasjonene er med på laget. Ikke som en brikke som hentes inn ved behov, men som en viktig aktør som gir et betydelig supplement til eldreomsorgen.

Det er mange eksempler på at frivillige organisasjoner bidrar inn i eldreomsorgen. Nasjonalforeningen for folkehelsen har etablert tilbudet aktivitetsvenn for mennesker med demens i over 200 kommuner over hele landet. Dette er et tilbud hvor mennesker med demens blir koblet opp med en frivillig person som har samme interesse, og hvor de kan gjøre hyggelige aktiviteter sammen. Aktiviteter er bra for både den fysiske og psykiske helsa.

Mental Helse har tatt initiativ til føniksalliansen, som jobber for at seniorer blir velfungerende bidragsytere i samfunnet så lenge som mulig. Fravær av aktivitet fremmer forfallet både fysisk og mentalt. En hjerne som ikke utfordres, svekkes raskt. Derfor er aktiviteter og samvær helt avgjørende i et helseperspektiv.

Vi har god tro på at vi kan klare å mobilisere mange flere til frivillig innsats de kommende årene. Men vi trenger å vite at politikerne er med og støtter opp med noe mer midler til rekruttering og opplæring på nasjonalt hold, og vi trenger en mer aktiv frivillighetspolitikk ute i kommunene. Vi kan få mye ut av små ressurser, men myndighetene kan ikke basere seg på at organisasjonene skal kunne gjøre jobben gratis.

Inspirasjon til etterfølgelse er ikke nok, spesielt ikke når kommunene har mange oppgaver og begrensede midler. Mange kommuner har ikke oversikt over de ulike frivillige aktørene, og kun 20 prosent har etablert en frivillighetspolitikk. Dersom frivillige organisasjoner og lag skal kunne bidra med varme hender og kloke hoder er det helt sentralt at kommunene har god oversikt og lager forpliktende avtaler med de ulike aktørene. Det ligger mye samfunnsøkonomisk gevinst i å satse på frivilligheten, men koordinering av frivillighet er ikke gratis. Mange eldre har en rekke diagnoser og kan være omgitt av komplisert teknisk utstyr. Dette krever god kursing av frivillige som skal bidra til aktivitet og sosialisering. Skal vi få til en god eldreomsorg trengs det mer penger, bedre kunnskap om frivilligheten og organisering av frivillige og tiltak i kommunene for å få dette satt i system. Vi vet hva som fungerer, nå håper vi at eldreministeren er klar for å sette inn støtet.