Tirsdag denne uka startet rotenonbehandlinga (se egen faktasak) i Sika-vassdraget i Orkdal. Utslippet av gift i vannet startet øverst i Svorkåstjønna. På onsdag fortsatte arbeidet i selve Sika.

- Alt gikk etter planen. Vi er godt fornøyd med innsatsen til mannskapet fra Veterinærinstituttet som doserte rotenonet. Og vi ble tatt godt imot av lokalbefolkningen på stedet, til tross for at det er et drastisk tiltak vi igangsatte, oppsummerer Anton Rikstad, fiskeforvalter hos fylkesmannen i Trøndelag.

- Hvor mye død fisk plukket dere opp?

- For det første: Vi fant ikke en eneste ørret i vassdraget. Gjedda hadde spist alt. Og i magen på flere gjedder fant vi mindre gjedder. Nå drev den kannibalisme. Etter rotenonbehandling vil cirka halvparten av den døde fisken synke til bunnen, mens resten klarer vi å plukke. Vi tok opp noen hundre gjedder, de største var på fem-seks kilo. I tillegg døde det dessverre også noen kjempeåler på én meter og to kilo. De er overlatt til forskningen (NINA), svarer han.

- Var det mer enn forventet?

- Nei, det var det ikke.

- Hva skjer videre nå?

- Sika skal fylles opp igjen, etter at den var nedtappet for å gjøre rotenonbehandlinga enklere. Om ei ukes tid er vel vannstanden tilbake til normal, forklarer fiskeforvalteren.

- Er dere sikker på at all gjedda er tatt nå?

- Vi tar vannprøver både i vannoverflata og lenger ned. Konsentrasjonen av rotenon i vannet tilsier at alt skal være utryddet. Vi skal tilbake i neste uke på kontroll, og da skal vi blant annet sjekke om det fortsatt er liv i elvemuslingen, sier Rikstad.

Som kjent var utslippet av rotenon et tiltak for å redde den viktige muslingen, som renser vannet. Problemet er at elvemuslingen lever i gjellene til ørreten det første leveåret. Men da gjedda tok all ørreten, var det ingen vertsfisk å vokse opp i for muslingen.

En stor andel elvemusling ble tatt opp, satt i bur, og satt ned i nabobekker for at påvirkninga fra rotenonet ble redusert til et minimum. Når gifta er vekk, settes de tilbake der de ble tatt opp.

18.-19. september skal Ålvatnet i Skjenalddalen rotenonbehandles på grunn av gjedde.

- Setter dere ut ørret i vannene etterpå, eller kommer den tilbake av seg selv?

- Begge deler. I Sika vil ørreten komme fra overliggende vann, som Mjovatnet og Vasslivatnet. I Ålvatnet må vi hente ørret fra nabovatnet (Bjørkvatnet) og sette ut, sier Rikstad.

Fakta om rotenon:

* I dag brukes ulike rotenonløsninger i hovedsak for å ta livet av fisk i forbindelse med bekjempelse av introduserte fiskearter i elver, vassdrag og innsjøer, og bekjempelse av fisk infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

* Rotenon framstilles fra røttene av tropiske erteplanter av familien Leguminosae. Fra disse planterøttene blir det trukket ut et rotenonholdig ekstrakt.

* Giftvirkningen av rotenon skyldes stoffets spesifikke virkning på cellene. Rotenon blokkerer elektrontransportsystemet i mitokondriene, noe som medfører at cellenes åndedrett nedsettes.

* Rotenon er svært giftige for fisk på grunn av at gjellene raskt og effektivt tar opp stoffet.

* Fugler og pattedyr er motstandsdyktige mot rotenon både tilført gjennom munnen og huden i de konsentrasjoner som benyttes ved rotenonbehandlinger. For pattedyr og mennesker er det innånding av stoffet som er giftig.

* Fisk er blant de mest ømfintlige organismene for rotenon. Det er derfor mulig å benytte konsentrasjoner som utrydder fisken mens mye av den resterende faunaen overlever.

* Konsentrasjonen som normalt benyttes ligger på om lag 1 liter CFT-Legumin (som inneholder 33 gram rotenon) per million liter vann (1000 m³).