At Orkdal helsetun har mistet sertifiseringa som livsgledesykehjem, betyr ikke nødvendigvis at det ikke jobbes med å øke og sikre livsgleden til beboerne ved helsetunet. Det betyr forhåpentligvis at det mangler noen systemer og rutiner for å få den formelle sertifiseringa på plass. Det krever kanskje noen flere skjema og noen flere registreringer.
Selvsagt skulle de folkevalgte blitt orientert om at helsetunet har mistet sertifiseringa som livsgledesykehjem, da denne type sertifisering gir status utad både for kommune og politikere som et synlig bevis på at her jobbes det seriøst med livsglede. Men for all del, det er ingen grunn til å tro at livsgleden forsvinner med et pennestrøk.
Det var jobbet mye på forhånd for at Orkdal helsetun skulle bli klassifisert som et livsgledesykehjem. Isolert sett er livsglede målet for alle institusjoner der mennesker er bosatt og mottar daglig omsorg og pleie. Selve sertifiseringa er en ordning som sikrer at ledelse og ansatte forplikter seg over tid, både i det daglige og framtidige, og dermed setter dette med livsglede i system. Det handler om konstant bevisstgjøring og fokus i jobben der de har gode system for å gjennomføre det de har satt seg som mål. 22. mars 2017 fikk Orkdal helsetun den offisielle aksepten for at de hadde oppnådd målet som livsgledesykehjem og alle de krav som stiller rundt planer, rutiner og gjennomføring. For politikerne i kommunen, var det soleklart en fjær i hatten, og for ledelse og ansatte var det en milepæl.
At helsetunet har mistet sertifiseringa som livsgledesykehjem så kort tid etter at de oppnådde den, er selvsagt trist. Samtidig er det et sunnhetstegn at en slik sertifisering ikke er konstant. Det er bra at arbeidet blir stadig vurdert og gjennomgått. Å jobbe med livsglede er en kontinuerlig og krevende prosess som krever profesjonalitet i en travel hverdag der arbeidet er rettet mot mennesker som er i sin siste fase i livet, og der det ofte dreier seg om forskjellen mellom liv og død. Det sier seg selv at jobbhverdagen er krevende, med det fokus som blir rettet mot en slik type offentlig arbeidsplass «alle» har en mening om, uten at de nødvendigvis har den nødvendige innsikten i arbeidet som utøves.
