Å sammenligne konserter, fotballkamper og andre hendelser som oppleves veldig subjektivt, er en vanskelig øvelse. I alle fall om man skal bedømme det man opplever i «tidenes beste-kategorien». Undertegnede våger allikevel påstanden om at Gåtes opptreden på Storås lørdag kveld, var den beste konserten de selv har spilt der og den beste konserten noen har spilt på festivalområdet, som først på 2000-tallet var arena for mange store band og unike konsertopplevelser.
Det var ett ord som gikk igjen blant publikum på Storås mot da klokka tikket mot midnatt lørdag kveld. Ordet MAGISK var på manges lepper, og sjelden har uttrykket vært mer presist enn akkurat denne kvelden. Skogen ved Heggøya var opplyst i alle trolske farger, publikum – rundt 2000 i tallet – sto nærmest fastfrosset med blikket rettet mot scenen, mens det lyste takknemlighet og glede ut av øynene. Å oppleve Gåte live er som å havne i en tilstand bestående av vellyd og en helt vanvittig energi – en magisk tilstand, rett og slett.
Da Gåte ble oppløst i 2005, var bandet kjent som et av landets aller beste liveband. 2018-utgaven var ikke en millimeter dårligere, snarere tvert imot. Man kunne fornemme at Gunnhild Sundli endelig var kommet heim. Trolig er det ingen i dette landet som kan fylle hennes rolle som vokalist i Gåte, selv om det finnes utrolig mange ekstremt dyktige vokalister. Gunhilds stemmeprakt, som varierer fra det såre og vakre til noe av det mest energiske som kan skapes, er så skreddersydd for dette bandet at det ikke kan kopieres – det er helt unikt.
Magnus Børmark har alltid vært en entertainer av rang, i tillegg til å være en helt utrolig dyktig gitarist. Han er så til de grader med på å gjøre opplevelsen av Gåte til noe ekstra. Lørdag fikk han publikum til å gispe da han brukte en halvmeter lang lyskaster som bottleneck for å lage glissando-effekter på gitaren. Og gispinga ble ikke mindre da han klatret opp på taket av sceneriggen, hvor han kombinerte turnøvelser med gitarspill i toppklasse.
Har lyst til å gjenta dette
Ja, Gåte er scneshow og underholdning på øverste hylle. Men aller mest er Gåte et vanvittig godt band bestående av utrolig dyktige musikere. Bandets far, Sveinung Sundli, gjør noe unikt når han klarer å berike et lydbilde som minner om kraftfull heavyrock med felespill. Bassist Mats Paulsen virker å være mer til å stole på enn ei digital klokke.
Gåte traff publikum fra første strofe og brakte publikum inn i denne magiske tilstanden fra første låt. Etter tre, fire låter var det vanskelig å se for seg at det man var vitne til kunne toppes. Men det kunne det. Bandet sparte nemlig de aller største slagerne fra storhetstida til godt ut i konserten. Og da «Stolt Solvår» og «Bendik og Årolilja» endelig runget ut til publikum mellom lyssatte trestammer, så ble definisjonen av ordet magisk bestemt og vedtatt en gang for alle.
Før konserten uttalte Sveinung Sundli at han vurderte å gjøre dette til en årlig happening – Gåte med venner på Storås. Undertegnede kan langt på vei garantere at han snakker for alle de andre publikummerne når han nærmest krever at dette må bli et årlig foretak. Wardruna, som varmet opp for Gåte denne kvelden, viste seg å være en god venn som mange satte pris på. Men det var ingen tvil hvem som tok magien til nye høyder lørdag kveld. Det var Gåte. Dette vil vi oppleve igjen!