Jordflytting kan bety at mer dyrka jord bevares

Dette bildet av «Furumo-åkeren» er tatt like før tresking nå i høst. 

Hadde man frontet jordflytting også her, så ville nettoen for dyrka jord vært enda bedre

Pluss

Kun tre prosent av Norges landareal er dyrka jord. Derfor er jordvern viktig.Derfor er det også gledelig å registrere at omdisponering av dyrka jord har gått kraftig ned de siste årene. I 2007 ble det omdisponert 8500 dekar dyrka jord, mens det i 2017 ble omdisponert 4025 dekar. Og enda bedre ble det i fjor. Regjeringa har satt et jorvernmål på 4000 dekar per år, og KOSTRA-tallene viser at det i fjor «bare» ble omdisponert 3561 dekar. Med tanke på at det i 2018 også ble tillatt nydyrking av hele 24 855 dekar, hvorav 5253 dekar i Trøndelag, så er det ingen stor grunn til bekymring når det kommer til nettoutviklinga.

Årsaken til at omdisponering av dyrka jord har gått betydelig ned, må kunne sies å være mye takket være landbruksorganisasjonene. De har i flere år gått med vernefanen høyt hevet og bidratt til at knapt en kvadratmeter har sluppet unna Fylkesmannens øye når det har dukket opp spørsmål om omdisponering. Regjering og storting, godt påminnet av Senterpartiet, har fulgt opp dette ved å vedta et jordvernmål på 4000 dekar per år.

Når det er sagt er det mye som tilsier at landbruksorganisasjonene vil kunne oppnå enda mer i årene som kommer hvis de endelig tar inn over seg at jordflytting i mange tilfeller er et godt alternativ. Fram til nå har bondelaget, bonde- og småbrukarlaget og Jordvernalliansen, samt Senterpartiet sentralt, valgt å se bort fra at jordflytting faktisk ikke er det samme som nedbygging. Da dyrkajorda fra Norsk kylling-tomta i Furumoen ble flyttet til Vormstad, valgte disse aktørene å ensidig anse dette som nedbygging av hundre dekar kornareal. Nå er resultatet etter første året med kornproduksjon på den nye åkeren på Vormstad klart. Årets avling viste et resultat på 380 kilo per dekar. Dette resultatet ligger, med unntak av tre år, godt over gjennomsnittet for gamle Sør-Trøndelag siden 2001. Da blir det helt feil å forholde seg som om hundre dekar byggåker i Furumoen er forsvunnet fra jordas overflate.

Disse organisasjonene bør fortsatt kjempe mot nedbygging av dyrka jord. Men trolig vil det bevares mer dyrka jord hvis landbruksorganisasjonene selv løfter fram jordflytting som et krav i alle saker hvor det er snakk om å legge beslag på dyrkajord, i stedet for å konsekvent si nei og neglisere jordflytting som et alternativ. Det er nemlig slik at hvert år må jordvernet vike for store samfunnsinteresser, og i disse sakene bør landbruksorganisasjonene sette seg på barrikadene og kreve jordflytting.Da Overvik-området ble omregulert fra landbruk til Trondheims nye, store bydel, satset jordvernerne på alt eller ingen ting. Det ble ingen ting. Hadde man frontet jordflytting også her, så ville nettoen for dyrka jord vært enda bedre.