Om å være ni år og kjenne på hva livet har å by på

Drøyt 200 publikummere tok del i universet fra Maria Parrs suksessbok Vaffelhjarte.

Sykehusoppholdene endte gjerne med noe fint; Lena fikk seg en pappa, og Trille fikk vite at han var Lenas beste venn. 

Pluss

Onsdag 19. februar kom Riksteateret sammen med den vesle bygda Knert-Mathilde og niåringene Trille og Lena Lid til Orkland Kulturscene, og lot dermed drøyt 200 publikummere ta del i det lekne og varme, men på samme tid alvorlige og sorgfylte, universet fra Maria Parrs suksessbok Vaffelhjarte.

Det var 216 i salen. I følge Arne Fagerholt kan det noe lavere antallet tilskrives vinterferien. Det la likevel ingen demper på stemninga for de fremmøtte.  Foto: Henny Skjetne

Livet på godt og vondt

Trille er sikker på at Lena Lid er hans aller beste venn, men er derimot langt mindre sikker på om han er Lena Lids bestevenn. Trilles usikkerhet danner rammene for historien, men den blir på ingen måte ensidig av den grunn, og den to timer lange forestillingen byr på et innblikk i livet på godt og vondt. Med tema som sorg, savn, vennskap, åpenhet om følelser, modighet, kjærlighet og vanskelige familierelasjoner skal det mye til for at en som publikum ikke på ett eller annet tidspunkt kjenner seg igjen – enten en er 9 år eller 60 år gammel.

Forestillinga bød på både sang og dans.  Foto: Henny Skjetne

Sette ord på følelser

Uavhengig av alder virket det altså å være en forestilling som fenget publikum. Trille og Lena Lid, henholdsvis spilt av Eirik Risholm Velle og Catharina Vu, klarer tilsynelatende å ha med seg barna gjennom hele forestillingen. Dette til tross noe lav lyd før pause, samt at karakterene, riktignok helt i tråd med boka, har vestlandsk dialekt. Historien presenteres på en barnlig måte gjennom Trille, men karakteren ilegges også svært reflekterte sider ved å tidvis la ham hoppe ut av rollen sin og innta et slags utenfra-perspektiv. Ved å la Trille kommentere det som utspilte seg på scenen sekunder tidligere, er det ikke utenkelig at det kan hjelpe barn med det Trille selv av og til synes er vanskelig, nemlig å sette ord på følelser.

Trille og Lena fikk for første gang være med på sauesanking. Det endte - som det ofte gjør for Lena Lid - med sykehusbesøk. Det var også der Lena, som tidligere hadde hengt opp «Pappa-søkes»-plakat på butikken, traff han som etter hvert ble pappaen hennes.  Foto: Henny Skjetne

Musikk til livet

Og følelser er det mye av i Vaffelhjarte, både på scenen og i salen. For den som har sett TV-serien som også er basert på boka, satte kjente toner fra Odd Nordstoga prikken over i-en. Spesielt da forestillinga gikk mot slutten, og alle karakterene man rakk å bli glad i sammen sang «Nei det ækkje slik at du ikkje he ein bestevenn», kunne en omtrent se hvordan en varm og god følelse bredte seg blant publikum en ellers kald vinterkveld.

Erlend Smalås, far til Trille, spilte både på munnspill og gitar under forestillinga.  Foto: Henny Skjetne