Omsorgsfulle sauebønder strekker seg langt for å hjelpe dyra sine

I 2003 bar Ola Storli en skada sau på skuldrene ei hel mil.   Foto: Arkivfoto

Debatt

Tøffe diskusjoner og konflikter mellom beitedyrnæringa og de som mener at vi bør ha en betydelig andel rovdyr i norsk fauna, vil leve så lenge det finnes rovdyr og beitedyr på utmarksbeite. Debatten er viktig, da den skjerper myndighetenes fokus i forhold til hva som er riktig rovvdyrforvaltning. Det som imidlertid er trist og ødeleggende, er at konflikten ofte framstår veldig polariserende. Det skjer gjerne ved at meningsmotstandere trekker fram negative enkelteksempler som de mener støtter deres egen sak. Man kan finne enkelthistorier om sauebønder som mer eller mindre overlater skadede og/eller syke sauer til seg selv for å dø, samt at de som støtter en streng rovdyrforvaltning framstilles nærmest som lystmordere som ønsker å utrydde alle rovdyr. På den andre sida framstilles «rovdyrvennene» gjerne som sofagriser som tror kjøttet lages av ei maskin i butikken.