Dette er krise

Sykepleiemangelen fører til mer arbeid på færre hender, og gjerne med flere sykemeldinger som resultat.  Foto: Illustrasjonsfoto

Debatt

Ressurssituasjonen ved sykehjemmet på Krokstadøra er kritisk. Ut fra belegget ved sykehjemmet, kreves ni sykepleiere for at man skal ha sykepleierressurs tilgjengelig hele døgnet. På Krokstadøra er det i dag fem sykepleiere, hvilket betyr at man i utgangspunktet mangler fire sykepleiere for å sikre lovlig drift. Utfordringa blir ikke mindre av at sykefraværet på omsorgssenteret er relativt høyt.

For å unngå å bryte loven opp mot forskriften, har man valgt å øke vaktintervallene for de ansatte som er igjen. Det betyr med andre ord at man lukker en ulovlighet ved å skape en annen, i dette tilfellet brudd på arbeidsmiljøloven. Sykepleiermangelen fører nå til at kommunen ser seg nødt til å flytte pasienter til andre sykehjem i kommunen, rett og slett for å kunne gi pasientene forsvarlig tjeneste i tråd med loven.

Både kommunen, pårørende og ikke minst de ansatte fortjener ros for at de strekker seg langt for å gjøre det beste ut av situasjonen. For noen virker det kanskje rart å gi ros til kommunen, da det er kommunen sitt ansvar å sørge for forsvarlig drift innenfor lovens rammer. Men sykepleiermangel er ikke bare et lokalt problem, det er i aller høyeste grad et nasjonalt problem - og ikke minst et nasjonalt ansvar å løse. På landsbasis mangler det i dag mellom 5000 og 6000 sykepleiere. Og ifølge en rapport fra 2019 utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, vil man i 2035 mangle nærmere 30 000 sykepleiere og nesten 20 000 helsefagarbeidere.

Derfor må noe gjøres, og hovedansvaret ligger hos nasjonale myndigheter. Under koronapandemien har man fått understreket hvor viktige disse helsearbeiderne er, og man har samtidig fått bekreftet at det ikke først og fremst er utstyr og plass helsesektoren mangler, men antall hender til å gjøre jobben. Mangelen på sykepleiere gjør at man havner i en negativ spiral. Folk blir sykemeldte, som på Krokstadøra, og det blir mer å gjøre på færre hender - noe som fører til mer slitasje hos de som er igjen. Dermed får man flere sykemeldinger.

Hva sentrale myndigheter må gjøre for å løse denne krisen, er ikke enkelt å svare på. Men det som er helt klart, er at det må utdannes flere sykepleiere og helsefagarbeidere. Og for at det skal skje, må lønnsnivået opp. Et av verdens rikeste land må erkjenne at omsorgsarbeid koster penger, og sørge for at helsearbeidere får den lønna som trengs for at de skal velge yrket, og ikke minst stå i det. Og for å styrke bemanningstilgangen ute i distriktene, hvor utfordringene er størst, bør man absolutt vurdere å styrke den desentraliserte sykepleierutdanninga. Å utdanne folk i deres egen geografi og arbeidsmarked, vil garantert hjelpe. I mellomtida er det bare å applaudere de ansatte på Krokstadøra og andre steder ute i distriktene for en fantastisk innsats.