Er gulrøttene levert som lovet?

Politikerne har en stor jobb å gjøre med å få på plass en bærekraftig økonomi. Spørsmålet er om de har fått det som ble lover av regjeringa før kommunesammenslåinga.  Foto: Arkivfoto

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken  Foto: Silje Asbjørnsen

Debatt

Nye Heim kommune opplever store økonomiske utfordringer allerede i sitt andre leveår. Hva er årsaken? Har kommunen gjort en dårlig jobb med å tilpasse driftsnivået - altså tilpasse utgiftene etter inntektene, eller er det regjeringa som ikke har levert som lovet? Det skulle nemlig følge med betydelige gulrøtter til de kommunene som valgte å slå seg sammen.

I dag er kommunen satt på den berømte Robek-lista, som i praksis betyr at kommunen delvis er satt under økonomisk administrasjon fra statsforvalteren. Det er imidlertid ikke hovedproblemet, men en konsekvens av den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i. Hovedproblemet er at kommunen ved inngangen til året manglet 47,6 millioner kroner på et budsjett i balanse. Dette var ikke kjent da politikerne møtte administrasjonen til budsjettkonferanse sist høst, men ble først kjent da rådmannen la fram et budsjettnotat senere på høsten. Dette notatet inneholdt ingen forslag til kutt. Oppgaven med å finne forslag til kutt, og dermed et budsjett i balanse, ble gitt rådmannen først i etterkant, og dermed havnet kommunen på etterskudd med budsjettarbeidet. Da politikerne endelig hadde funnet sine kutt, gjensto det fortsatt å finne ei innsparing på 20 millioner kroner, et oppdrag som ble gitt rådmannen. Og det var først 4. mars i år at rådmannen kunne legge fram og få vedtatt et endelig budsjett i balanse. Dermed hadde man gått glipp av to måneder med innsparinger allerede, og man havnet enda mer på etterskudd.

Med fasit i hånd kan man slå fast at hele budsjettprosessen var uheldig. Rådmannen burde ha lagt fram utfordringene allerede under budsjettkonferansen, og deretter så raskt som mulig lagt fram et forslag til budsjett i balanse, for deretter å la politikerne enes om kuttene. Nå er situasjonen at kommunen må bruke fem millioner kroner av sparepengene for å komme seg gjennom året.

I klartekst betyr det at kommunen ikke har en bærekraftig økonomi. Og utfordringene blir enda større til neste år. Derfor bør politikerne og administrasjonen nå se om de har gjort nok for å utnytte stordriftsfordelene og synergiene som bør ligge i ei såpass omfattende kommunesammenslåing, og ta grep deretter, slik som planlagt. Men samtidig bør man gå etter og sjekke om regjeringa faktisk har levert de økonomiske gulrøttene som ble lovet. Hvis ikke bør det ropes høyt. Det er nemlig valg i år!