Ga angstens dødelige jerngrep et ansikt

Ved å ha gitt angsten et ansikt, kan Nina Oddsdatter Mehlum ha bidratt til at flere nå velger å åpne opp om problemene sine, og ikke minst oppsøke hjelp.  Foto: Audhild Øye

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken  Foto: Silje Asbjørnsen

Debatt

Lørdag fikk våre lesere møte Nina Oddsdatter Mehlum. Historien til den 44 år gamle kvinnen fra Eggkleiva er imidlertid ingen lystig historie, den beskriver tristhet og depresjon, men gledelig nok også håp og tro. Håp og tro om et bedre liv uten angstens klamme jerngrep rundt menneskets tanker og handlinger, et jerngrep som for slike som Mehlum oppleves som en kraftig og konstant forringelse av livskvalitet - ja, i noen tilfeller så kraftig at man ikke lenger har lyst til å leve.

Mehlum forteller om en oppvekst preget av misbruk, et misbruk som startet da hun var 11 år gammel. Hun forteller om brorens selvmord da hun var 16 år, et selvmord hun klandret seg selv for - da hun og broren hadde kranglet dagen i forveien. Med alle disse opplevelsene uten å ha noen å snakke med, betro seg til, ventilere til, fikk masse vonde følelser akkumulere seg opp over mange år. På ett tidspunkt ble følelsene så vonde og sterke, at de nesten ikke var til å leve med. Resultatet ble psykisk og fysisk selvskading.

Mehlums historie er dessverre ikke unik. Det er nemlig svært mange mennesker, ikke minst unge mennesker, som sliter psykisk. Årsakene kan være mange, men resultatet er ofte likt: Spiseforstyrrelser, angst, isolasjon, manglende selvtillit, et rasert selvbilde og selvmordstanker. Og dessverre velger en god del å gjøre tanker om til handling.

I media er det en uskreven regel om ikke å omtale selvmord. Det finnes mange gode grunner for ikke gjøre det, men samtidig finnes det argumenter som tilsier det motsatte. Det faktum at selvmord nærmest feies under teppet, gjør at folk flest ikke oppfatter psykiske lidelser som et stort samfunnsproblem. Det igjen fører lett til at ingen partier anser styrking av psykiatrien som en god valgkampsak. Man høster flere stemmer på lavere bensinavgift enn millionbeløp til psykisk helse. Men hadde folk flest, altså velgerne, fått hjelp til å ta inn over seg hvor stort problem dette er, hvor mange, ikke minst unge, som sliter, kunne dette blitt den stemmevinnende saken som den bør være.

I 2019 tok 650 personer sitt liv i Norge. Av disse var svært mange i alderen 25 til 29 år, og hele 70 prosent var menn. At menn er overrepresentert, kan henge sammen med at menn gjerne har større problemer med å snakke om psykiske problemer. Derfor må politikerne, nå foran valget, sørge for at det blir flere å snakke med, flere som kan gi hjelp.

Takk til Mehlum, som viser mot og styrke til å gi denne folkesykdommen et ansikt, og dermed sette den på dagsorden. Det kan redde liv!