Debatt

Fylkeskommunen – den regionale beredskapsaktøren!

Steinar Aspli  Foto: Trøndelag Senterparti

Debatt

Pandemien har vist oss at det er behov for regional og lokal kunnskap. Noen som kjenner til forholdene regionalt og som kan se regionene under ett. Noen som forstår hva som kreves, som kjenner til lokale forhold og som kan iverksette tiltak på kort varsel. Fylkeskommunen er den aktøren som behøves, men det krever flere ressurser og større handlingsrom.

Da pandemien kom

Da pandemien kom til Trøndelag i mars 2020 fikk vi på svært kort tid en rekordhøy arbeidsledighet. Først og fremst ble reiselivsbransjen rammet pga nedstengning og påfølgende permisjoner men også andre næringer ble påvirket av dette. Nasjonale kompensasjonstiltak ble innvilget og flere ordninger skulle vurderes og godkjennes regionalt.

Fylkeskommunen har ansvar for mange kritiske funksjoner i samfunnet. I Trøndelag har vi ca 6.000 km fylkesveg som skal brøytes, strøes og vedlikeholdes slik at det er mulig å komme fram når det er behov for det. Fylkeskommunen har også ansvar for kollektivtransporten vår, dette gjelder både på land og på sjø. Ferjer og busser skal gå, så langt det overhode er mulig å overholde ruta skal det gjennomføres.

I Trøndelag er det 31 videregående skoler. All undervisning sammen i klasserom ble stoppet i mars i fjor og skolene har pendlet mellom rød, gul og grønn status i over ett år. Dette har vært krevende både for elevene men også for lærerne. Her er det utvist en utrolig stor endringsvilje for å tilpasse og levere undervisningstjenester i tråd med smittevernregler. Tannhelse er også en viktig del av tjenestetilbudet, og dette ble også sterkt påvirka av pandemien.

Fylkeskommunen – en viktig regional beredskapsaktør

Denne opplistingen av viktige samfunnsfunksjoner viser at fylkeskommunen har en viktig rolle som leverandør av tjenester i samfunnet vårt. I smittevernlovgivning har ikke fylkeskommunen noen offentlig rolle. Fylkeskommunen har ingen myndighet og må forholde seg til kommunenes håndheving av smittevernet og til Statsforvalterens anbefalinger fra regjering og Storting.

Næringslivet i Trøndelag er bredt og sammensatt. Gjennom trepartssamarbeidet og det regionale partnerskapet har fylkeskommunen god kjennskap til lokale og regionale forhold i næringslivet og er slik sett i stand til å håndtere akutte situasjoner og iverksette tiltak på kort varsel. Da de første kompensasjonstiltakene kom tok fylkeskommunen regi ved å sette i gang kartlegging og analyser for å finne ut hvordan det stod til i næringslivet i fylket. Arbeidet med å fordele BIO-midler ble utført av fylkeskommunen på en svært rask og effektiv måte. Denne kunnskapen om lokale forhold burde i mye større grad vært brukt i stedet for nasjonale ordninger der avgjørelsene blir tatt langt unna. Fylkeskommunen har et godt grunnlag for å si hvor utfordringene også vil bli størst i tiden etter pandemien nå der behovet for omstilling vil være stort.

Senterpartiet er motstander av kommune -og regionreformen som ble satt i gang i 2014 og vi mener at den fører til sentralisering og svekket folkestyre. Kommunene og fylkeskommunene er sentrale tjenesteprodusenter og samfunnsutviklere. De er grunnmuren i vårt folkestyre. Pandemien har vist oss at fylkeskommunen har en viktig rolle som beredskapsaktør, tjenesteleverandør og samfunnsaktør. Det er fornuftig å løse oppgavene og tilby hjelp nærmest mulig de som har behov for å få hjelp. Det er fornuftig å overføre mer myndighet og flere oppgaver til det folkevalgte regionale nivået, særlig fra regional stat. Fylkeskommunen er klar for å ta mer ansvar, det er på tide at det lokale folkestyret styrkes gjennom større og flere oppgaver men da må det også tilføres flere ressurser til å ivareta kritisk samfunnsstruktur – der folk bor.