Mitt drømmelag

Hjemmekjært supertalent

Gunn Siri Bye (t.v.), Lena Sundli og Anita Sluphaug Kjerstad (t.h.) var en fryktet Orkla-trio. Her fra en kamp for mange, mange år siden.  

Jeg har møtt så mange fine mennesker og fått så mange minner gjennom fotballen.

Anita Sluphaug Kjerstad

Anita Sluphaug Kjerstad har spilt A-lagsfotball i godt over 20 år. Men nå har hun lagt opp.   Foto: Privat

Sport

Navn: Anita Sluphaug Kjerstad

Alder: 40

Bosted: Fannrem

Yrke: Sykepleier, legevakten/Orkdal sjukehus

Klubber: Orkdal, Orkdal/Skaun, Orkla, Kattem

Drømmelaget (4-3-3): Hege Vikan - Lene Eggen Mo, Marianne Øien, Magnhild Evjen, Lena Sundli - May Settemsdal, Gunn Siri Bye Reyes, Emma Sæterbakk - Kristine Røli Brandli, Anita Sluphaug Kjerstad, Mona Garberg.

Reserver: Elise Aas, Astrid Larsen Volden, Eli Tretøy, Kristin Sætran, Borghild Løvset, Jannicke Snildal, Line Ræder.


Anita Sluphaug Kjerstad hadde «alt». Hun ble toppscorer på damelaget både i 1997 og 2018.

Men savnet etter moderklubben og venninnene ble for stort til at hun ble en spiller på toppnivå.

- Det ble for mye ork å kjøre til og fra trening da jeg spilte på Kattem. Jeg hadde heller aldri noen ambisjoner om å spille i Toppserien, som for eksempel på Trondheim-Ørn, sier hun.

Bare for å nevne det: 40-åringen la opp først etter fjorårssesongen. Hun har spilt seniorfotball i nærmere 25 sesonger. Og et forsiktig tips er at den lynraske spissen har scoret godt over 1000 mål på disse sesongene.

I lokalavisa fra 1997 er hun avbildet med en pokal: Toppscorer for damelaget med 28 mål.

- Jeg ble også toppscorer i 2018-sesongen, sier kvinnen, som la opp etter sesongen i fjor.

Alltid tilbake

Før den tid bøttet hun inn scoringer på aldersbestemt nivå. Blant annet scoret hun 53 mål på én sesong som jentespiller i 1995 - på det høyeste nivået i Trøndelag (tilsvarer dagens 0.divisjon).

- Det har blitt noen mål, ja, bekrefter fannremsbyggen, som er mor til tre barn i alderen 7,9 og 11 år.

Se også drømmelagene til:
Nikki Konstad
Kjetil Steen
Gøran Aakerholm
Kjell Singsdal

Karrieren ble kun avbrutt i korte perioder på grunn av graviditet og fødsel. Men hun har alltid kommet raskt tilbake igjen.

- Hva er høydepunktet fra fotballen gjennom alle åra?

- Det må bli at vi endelig, etter kvalikktap flere år på rad, klarte å rykke opp til 1.divisjon (nivå 2) med Orkla. Dette var i 2008-sesongen. Selv spilte jeg ikke høstsesongen og kvalikken fordi jeg ventet vårt første banr, så opprykksfesten gikk jeg glipp av, forteller hun.

Total kollaps

Felix ble født i april i 2009, omtrent ved seriestart i klubbens første sesong i 1.divisjon. Og i juni var Anita tilbake på banen.

- Har du noen andre spesielle minner?

- Vi ledet 3-0 mot Træff i en avgjørende opprykkskamp en gang. Men i løpet av det siste kvarteret slapp vi inn fire mål. Det var total kollaps, og opprykket røk. Det var surt! I tillegg husker jeg godt at vi slo ut daværende toppserielaget Kattem i cupen på hjemmebane med 2-1. I neste runde møtte vi Team Strømmen og tapte hele 0-8. Da var det nivåforskjell. De løp mye, det kan jeg melde om, humrer hun.

Tar ut seg selv

Karrieren til Kjerstad har hovedsakelig vært i Orkdal og Orkla, kun avbrutt av et par sesonger i Kattem i 1.divisjon (nivå 2), samt ett år i samarbeidslaget Orkdal/Skaun. Hun har spilt sammen med flust av folk, så jobben med å sette sammen et drømmelag var krevende.

- Men jeg ville være med selv på laget, ler hun.

40-åringen har historier om de fleste på drømmelaget. Emma Sæterbakk er valgt blant annet fordi hun er niesen til Kjerstad.

- Jeg ønsket å få spille sammen med henne på damelaget i Orkla. Hun bidro til at jeg ventet med å legge opp. Men til slutt fikk vi fem sesonger sammen.

«Lagets klovn»

Mona Garberg var en slepen venstrekant, som dessverre måtte legge opp etter en skade. Magnhild Evjen tok på seg oppdragerrollen i forhold til Kjerstad, mens May Settemsdal var Roar Strand-typen som løp utrettelig, som ikke skinte som målscorerne, men som var kjempeviktig for laget.

Og ikke minst Kristine Røli Brandli: - Hun er litt yngre enn meg. Hun kom raskt inn i gruppa på damelaget og ble i veldig positiv forstand «lagets klovn». Hun bidro med godt humør, og en gang under trening på graset på Follo dro hun fram en kjærlighet på pinne opp av fotballstrømpen. Da var det tid for godteri, ler Kjerstad.

- Hvem er den beste spilleren du har spilt sammen med?

- Det er jo veldig mange gode spillere. Det er vanskelig å komme utenom Gunn Siri Bye Reyes, Lena Sundli og Marianne Øien. Vi dannet liksom «firerbanden». Men må jeg velge én, blir det Gunn Siri. Hun var en slepen midtbanetekniker.

- Har vært livet

- Hvem er den beste treneren?

- Her sier jeg Bjørn Bye og Rune Thunestvedt, som jeg hadde som trenere barne- og ungdomsalderen. De var to ulike typer, men begge var med å legge grunnlaget for mitt fotballengasjement og fotballglede. De stod også for fotballoppdragelsen jeg fikk, forklarer hun.

- Hva har fotballen betydd for deg gjennom alle åra?

- Veldig mye. Det har vært livet, liksom. Jeg blir rørt av å tenke på det. Jeg har møtt så mange fine mennesker og fått så mange minner gjennom fotballen. Jeg er fortsatt i miljøet, men nå som trener til 10-åringen hjemme, svarer Kjerstad, som sammen med familien bor kun en innsidepasning unna Orkla Sparebank stadion (Fannremsmoen).

- Så det blir ikke noe comeback snart?

- Nei, nå er det slutt. Garantert! Jeg kjenner ikke behovet for å fortsette mer, sier hun før hun etter hvert legger til: - Men kanskje jeg hiver meg med på ei trening en gang, bare for moro skyld.