Takk Kåre for at du før 1988-sesongen kom hjem til RBK, etter ett år i utlendighet i Frigg.

For øvrig den klubben som faktisk er Oslos stolthet på fotballbanen.

Takk Kåre for at du på Fannremsmoen stadion, før seriestart samme året, tok deg god tid til å skrive autografer etter en treningskamp mot Orkdal. Du fleipet, smilte, og brukte ryggene våre som skriveunderlag. Mer skulle det ikke til for at vi fikk oss en ny favorittspiller akkurat den dagen.

For øvrig en kamp hvor Nils Arne satte rekord i antall sigaretter, var mer på banen enn utenfor og i frustrasjon over alt og alle introduserte oss for det internasjonale ordet «caramba».

Takk Kåre for at du, Nils Arne og resten av RBK ga oss drømmefotball på 80- og 90 tallet. Det var en fryd å se på, og man får fortsatt gåsehud bare ved å tenke på det.

For øvrig var dere så utrolig god den gangen at klubbens stolte fortid kan  skape urealistiske drømmer for fremtiden.

Takk Kåre for at du, Mini og Ørjan Berg i denne perioden også satte standarden for hvordan en ordentlig «hockey-sveis» skulle se ut. Dere fikk jo til med Mufasa fra filmen «Løvenes Konge» til å se ut som en halvskalla villkatt.

For øvrig skal du vite at vi var mange som prøvde å etterligne deres fantastiske «look», men for noen av oss var det dessverre umulig. Men vit at vi prøvde.

Takk Kåre for at du returnerte til RBK som trener, og for alt du har gitt oss av suksess, trofeer og mesterskap de siste 4 årene. Du har sørget for at klubben har funnet tilbake til sin sjel og identitet.

For øvrig en suksess som må deles med en annen stor legende i klubbens historie, - nemlig Erik Hoftun.

Til slutt, Kåre, takk for at du bare akkurat har startet din trenerkarriere. Du kommer garantert sterkere tilbake, både som trener og menneske.

For øvrig er du for alltid en legende og en «Troillunge i svart og hvitt».