MAGERØYA er en liten perle som ligger Trondheimsleia utenfor Gjengstøa. På slutten av 1880-tallet hadde Magerøya sin storhetstid som handelssted for folk som ferdes sjøveien. Øya er i dag i statlig eie, mens bygningene eies av Hemne kommune. Det stilles store krav til eieren av et slikt sted med tanke på å bevare en slik historisk og kulturell skatt med tanke på framtida.

MAGERØYA er først og fremst et fristed med muligheter for flotte natur- og friluftsopplevelser. Stedet har også en imponerende bygningsmasse som krever rutinemessige vedlikehold. I tillegg har øya godt bevarte kulturminner som bør bevares for framtidige generasjoner.

HISTORISK sett har det vært bosetting på Magerøya siden vikingtida. Inntil 1537 var øya i erkebiskopens eie. I 1684 fikk stedet kongelig bevilling for gjestgiveri, og siden 1700 var øya i privat eie i 250 år med ei absolutt storhetstid som handelssted på slutten av 1800-tallet. I 1965 ble øya fraflyttet, men øya med de flotte bygningene troner fortsatt i leia med sin rike historie.

SOM EIER har Hemne kommune vist stor ydmyk i hvordan de har forvaltet denne kulturskatten. De har ansatt vertskap som har stått for den daglige drifta i sommerhalvåret, og stedet har vært åpent for allmennheten. Det er også lagt ned et stort arbeid i kulturlandskapet på øya når det gjelder rydding av stier og historiske tufter. Likevel er det tungt å drive et slikt sted som ligger så langt utenfor allfarvei.

ETTER FLERE ÅR med driftsavtale med privat vertskap, ønsker kommunen å vurdere hvordan stedet skal drives. Vertskapene som har vært på stedet gjennom årenes løp, legger heller ikke skjul på at å være vertskap på Magerøya blir en livsstil som innebærer mye arbeid, lite fritid og lite penger. I så måte har stedet vært avhengig av ildsjeler for å kunne holde dørene åpne.

HEMNE KOMMUNE må tenke offensivt i forvaltninga av en slik kulturarv. Mulighetene på stedet er unike blant annet når det gjelder rekreasjon og opplevelser. For framtidig drift gjelder det å knytte til seg de riktige personene som er i stand til å utnytte potensialet til dette stedet som ligger så vakkert til i leia. For en kommune som sliter økonomisk, er det lett å se på en slik forpliktelse som ei tung bør, men det er også fullt mulig å snu det til å være en stor gave.

3. november 2007.