I mange år har Hege Anita Solem slitt med store smerter i føtter og lår. På ett tidspunkt var smertene så store at hun ikke klarte å ha katta på fanget en gang uten at det gjorde vondt. Til tross for tøffe slankekurer og en slankeoperasjon i 2013, forsvant aldri smertene. Etter først å ha googlet seg fram, fant hun til slutt ut hva som plaget seg. Det viste seg å være sykdommen lipødem. Lipødem er en meget smertefull tilstand med betent, sykelig fettansamling i sete, lår og legger, eventuelt også i armer. Dette er sykelig fett som ikke lar seg slanke bort. Norge er sykdommen faktisk så ny og ukjent at norsk helsevesen ikke har en egen kode for den som diagnose. Dette til tross for at den er inkludert som en diagnose i den internasjonale sykdomsklassifikasjonen, koordinert av Verdens helseorganisasjon.
Måtte betale operasjoner til 200 000 kroner selv, da hun bor i «feil» del av landet
Selv om sykdommen er kronisk, finnes det hjelp. Det betente fettet kan nemlig opereres bort, noe Solem har valgt å gjøre. Etter tre operasjoner har hun på mange måter fått et nytt liv. Men det har kostet, bokstavelig talt. 200 000 kroner har hun betalt fra egen lomme for å få hjelp. Det er imidlertid ikke alle som er så heldige at de klarer å skrape sammen så mye penger for å få hjelp. Og virkelig urettferdig blir det når det viser seg at hvis du sorterer under Helse Midt-Norge, må du betale operasjonene selv. Mens de som bor i Nord-Norge og sorterer under Helse Nord, får dekket utgiftene.
For Solem sitt vedkommende ville alternativet til operasjon på sikt vært uførhet. Og når man samtidig vet at det finnes mange i Midt-Norge, deriblant unge mennesker, med samme lidelse og som ikke har råd til å få hjelp, så blir dette ille. Det er nemlig både urettferdig og ulogisk at geografi skal avgjøre om du skal kunne ha et godt liv eller ikke.
Dette har stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap) heldigvis skjønt. I lørdagsavisa sier Asphjell at han umiddelbart vil ta kontakt med helseminister Ingvild Kjerkhol, og be henne sørge for at man får likeverdige helsetjenester, uavhengig av hvor i landet man bor. Dermed er det godt håp for at Solem og andre med denne kroniske sykdommen skal kunne få hjelp i framtida uten å måtte ha ei tykk pengebok, noe som også bare skulle mangle.
Saken som Solem har løftet fram og som Asphjell nå løfter videre inn i regjeringslokalene, er svært viktig. Solem fortjener derfor ros for det motet hun viser når hun velger å stå fram med sin historie. Det vil nemlig kunne hjelpe mange andre i samme situasjon!