Formannskapet har bestemt seg for å være for bygging av golfbane, selv om det ikke er så mange som driver med golf i Orkland.
Dette er første gangen i Orkland at kommunen betaler arbeidet med reguleringsplan for et idrettsanlegg. Det ligger ingen vurderinger i vedtaket om at dette skaper presedens. I vedtaket heter det at kommunen dekker «reguleringsplanarbeidet for golfanlegg i Knyken med kr. 200 000.- …... Utgiftene på kr. 200 000.- finansieres med bruk av disposisjonsfond klatrehall.»
Verken i Snillfjord kommune, Meldal eller Agdenes har kommunen finansiert reguleringsarbeider for idrettsanlegg.
«Dette er det første spørsmålet Orkland kommune får om å dekke kostnader ved regulering av idrettsanlegg. Så langt saksbehandler kjenner til, utarbeidet Orkdal kommune i løpet av de 15 siste årene to reguleringsplaner for idrettsanlegg. Den ene er reguleringsplanen for Knyken skisenter vedtatt i 2012. Kommunen regulerte også etter initiativ fra Orkdal i.l., området med fotballbanen på Fannremsmoen i 2006,» heter det i administrasjonens saksframlegg.
Flertallet har bestemt seg for at det ikke fører med seg ekstra klimautslipp ved å bygge en golfbane på stort sett myrlendt terreng. Metoden er å legge duk over terrenget og fylle ca 50 cm med matjord og flis over:
«..har initiativtakerne landet på å bruke flistildekking av myra med eventuell fiberduk og geonett under dersom det skulle være svært bløtt enkelte steder, og så legge jord oppå. Det er anslått ca. 30 cm flis og ca. 10-15 cm jord.»
Når 30 cm med matjord blandet i treflis blir våt, vil den bli tung og trykke sammen myra. Om det kommer ut karbon da, virker ikke usannsynlig, men sikkert ikke mye. Myra vil ikke lagre mer karbon heller. Det biologiske mangfoldet og artsmangfoldet forsvinner når 80 mål myrlent skogsterreng blir omgjort til plen.
Myras evne til å ta opp i seg vann og lagre det vil bli sterkt redusert. Myrer er naturens store «svamp» som suger vann når det regner og holder det tilbake slik at ikke alt strømmer ned i dalbunnen med en gang. Evnen til å lagre vann vil bli betydelig redusert når den blir klemt sammen av et 30 cm vått og tungt jordlag.
I helga har vi i Midt-Norge flere steder hatt over 100 mm nedbør med flom blant med store skader annet i Verdal. Under styrtregn trenger vi alt vi har av myr til å «lagre» og holde tilbake store mengder vann. Ei myr som ligger under ei 50 cm tykk tung, våt blanding av sagflis og matjord, vil ikke kunne ta imot så mye vann som ei myr uten et tungt jordlag over seg. Over tid vil sagflis blandet med matjord bli til jord.
Styrtregn kan utløse jordskred hvor vi minst venter det, som i Jølster i 2019. Og 16. februar 2019 på Gjølme da et hus ble tatt av våte leirmasser og et menneske omkom. Ingen hadde forutsett et leirskred her.
Når varme luftmasser møter et fjell, stiger de raskt. Luften løftes opp i såkalte bobler som skaper skytypen cumulus. Når cumulus avkjøles i høye luftdrag, skapes styrtregn. Vi har mange fjellformasjoner rundt oss som kan skape styrtregn. Det er på tide at vi slutter å tukle med naturen.