Lørdag fikk våre lesere møte Roger Mandal (34) fra Kyrksæterøra, i mange år en «versting» som ikke bidro med veldig mye positivet verken for seg selv eller andre. Snarere tvert imot levde han et destruktivt liv preget av rus, vold og kriminalitet. Han startet å røyke da han var 12 år. Tre år senere begynte han å drikke alkohol, og derfra gikk det relativt raskt før han ble introdusert for hasj. Senere ble det amfetamin og piller. Han oppsøkte verken stoffene eller miljøene selv, det bare skjedde ved at han fulgte i fotsporene til kompisene. Han var en «tøffing» som ikke ville bli sett på som pysete.

Mandal legger ikke skjul på at han var en voldelig rusmisbruker, også mot sine nærmeste. Han forteller at han trampet på den nyopererte tåa til broren sin, at han ødela jula for familien ved å dope seg helt vekk fra sans og samling, at familien både var redd ham og for ham. Ja, så redd at mora på et tidspunkt flyttet fordi hun ikke maktet tanken på å finne ham død.

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken Foto: Silje Asbjørnsen

Men det var en som aldri ga ham opp, nåværende ordfører Odd Jarle Svanem, som den gangen var daglig leder ved Svanem AS, bedriften som i dag heter Allvekst AS. Mandal er i dag tydelig på at Svanems stahet, at han aldri ga ham opp, var en viktig årsak til at Mandal til slutt klarte å komme seg ut av rushelvetet.

I dag er Mandal et stort aktivum for lokalsamfunnet sitt. Han tok sine siste piller i 2013. Nå holder han blant annet foredrag hvor han forteller sin historie. Målet er å hjelpe, hjelpe unge på rett kurs, hjelpe narkomane til å finne håp og ikke minst hjelpe pårørende til å takle det de må stå i. Nylig startet han i ei 20 prosent stilling innenfor rus og psykisk helse i Heim kommune, og målet er å bli såkalt erfaringskonsulent i full stilling.

Mandals historie er viktig og verdifull. Det finnes nemlig mange læringspunkter. Det er verdt og merke seg at våren var høysesong for dopsalg, da sto nemlig «rike» nykonfirmanter i kø for å kjøpe dop. Et annet læringspunkt bør være at narkomani må anerkjennes som hvilken som helst annen sykdom, slik at de som sliter faktisk får hjelp. Og kanskje det viktigste læringspunktet er at Mandal er et levende bevis på at det er håp, at man aldri skal gi opp, at det faktisk er mulig å komme seg trygt i land - selv for «verstingene». Men det fordrer at hjelpeapparatet bygges ut, at psykisk helse blir et satsingsområde for den nye regjeringa. For her er det krise. Unge mennesker dør mens de står i kø for psykisk helsehjelp, og mange forsøker desperat å overleve ved å bruke dop som selvmedisinering.