Selv om MDG havnet under sperregrensen og kun kommer inn med tre representanter på Stortinget, ble årets valg utvilsomt et klimavalg. Problemet for MDG ble imidlertid at det til slutt var de mer moderate klimapartiene som høstet den største klimagevinsten.

Da FNs klimapanel slo alarm og meldte «kode rød», så nok mange for seg at MDG ville gjøre et knallvalg, og det var så å si opplest og vedtatt at partiet kom til å havne over sperregrensen. Med drahjelp fra FNs klimarapport, kjørte partiet på ved blant annet, som eneste parti, å stille ultimatum om nei til videre oljeleting. Spesielt ungdomspartiet framsto kompromissløse ved å rope ja til tog, buss og høye drivstoffpriser, og nei til biff, bil og boring. I byområder fikk disse slagordene til en viss grad gehør, men på bygda ble nok mange mer skremt. På bygda er nemlig kollektivtransport knapt et alternativ, mange lever faktisk av å produsere rødt kjøtt og mange er avhengig av bil bare for å kunne besøke naboen.

Med valgresultatet som fasit, en fasit som sier at MDG havnet under sperregrensen, kan man slå fast at partiets valgstrategi til slutt ble en fiasko. Men allikevel vitner årets valg om at folk bryr seg om klima, folk gjør i høyeste grad det. Men flertallet av Norges befolkning valgte heller de mer moderate klimapartiene som SV, Venstre og Rødt, som alle gjorde gode valg. Det kan vitne om at MDGs strategi og mål ble for ekstrem, for invaderende i folks hverdag, mens de andre klimapartiene klarte å fange velgerne med en mer moderat og realistisk klimapolitikk. Og når både Ap, Høyre og KrF også har stått fram med en tydelig klimaprofil, så ble det ikke så mange stemmer igjen til MDG.

For MDG ble klimasaken isolert sett en fiasko. Men det betyr altså ikke at årets valg ble en klimafiasko, snarere tvert imot. At Venstre, Rødt og SV gjorde gode valg, vitner om det. Og det faktum at årets valg fikk en så tydelig klimaprofil, er mye takket være MDG. MDGs kompromissløse ultimatum og slagordpregede valgkamp, tvang nemlig de andre partiene til å sette klima høyt på dagsorden. Dermed fikk velgerne tydelige alternativer til MDG, alternativer som har en tydelig klimaplan og som tar klima på alvor, men som samtidig også har tydelige planer for skole, helse, eldreomsorg, arbeidsplasser og næringsliv. MDG hadde også disse saksområdene i sitt program, men det druknet helt i klimasaken - partiet ble av svært mange oppfattet som et ensaksparti.

Årets valg ble et klimavalg, veldig mye takket være MDG!

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken Foto: Silje Asbjørnsen