Hva med oss som trenger kommunale tjenester utover vei, vann og kloakk,
– et opplæringstilbud utover det ordinære,
– som har behov for spesialkompetanse,
– som allerede som barn trenger et tilpasset tjenestetilbud innenfor helse og omsorg,
– som er helt avhengige av personell med relevant kompetanse og evne til empati?
Hva med oss, Rennebu kommune?
Hva med oss som er litt annerledes,
– som opplever skolen som et utrygt sted,
– som har vært utsatt for mobbing og erfart utenforskap,
– som har utviklet skolevegring,
– som har utviklet angst og depresjon,
– som har sittet isolert i våre hjem i mange, mange år?
Hva med oss som er på autismespekteret,
– som er avhengige av trygghet for å kunne fungere sosialt og unngå psykiske lidelser.
– som har et grunnleggende behov for en tillitsbasert og nær relasjon,
– som har et grunnleggende behov for forutsigbarhet,
– som trenger et «brukerstyrt» tjenestetilbud?
Hva med oss, Rennebu kommune?
Hva med oss som trenger ledere og ansatte med relevant kompetanse,
– at disse søker kunnskap og innsikt,
– at de ivaretar en åpen og trygg dialog,
– at de anerkjenner kompetansen til foreldre og andre nærpersoner,
– at de tror på oss og har ambisjoner på våre vegne?
Denne kompetansen finnes ikke i Rennebu kommune,
– vi blir møtt uten respekt og forståelse,
– tillit undergraves,
– dialogen er fraværende,
– vi blir møtt med mistillit,
– vi blir fratatt lovfestede rettigheter,
– vi blir utsatt for krenkelser og maktovergrep,
– vi blir fratatt vår rettssikkerhet og våre menneskerettigheter?
Hva med oss, Rennebu kommune?
Dette er et sammendrag av våre barns erfaringer med Rennebu kommune gjennom 15 år.
De har ikke fått det tjenestetilbudet de har krav på, de har i mange år opplevd å ikke bli forstått av dem som er ansvarlig for tilbudet, og har heller ikke blir møtt i den administrative ledelsen. På bakgrunn av dette så vi oss nødt til å løfte dette til politisk nivå.
Vi er en foreldregruppe som har barn med diagnosen Autismespekterforstyrrelse (ASF).
Orientert
I februar 2021 sendte vi henvendelsen til leder for hovedutvalg for Helse, Omsorg og Oppvekst (HOO). Den 29. april fikk vi presentere orienteringen «Å leve med ASF i Rennebu kommune».
Den 9. september orienterte administrasjonen kommunestyret om kommunens «Tilbud for personer med ASF».
Foreldregruppa forventet at ordfører ville sende vår orientering som grunnlag for administrasjonens redegjørelse. Dette ble ikke gjort, og vi måtte sørge for at kommunestyrerepresentantene fikk orienteringen.
Etter møtet mottok vi følgende e-post fra en av politikerne:
«Takk for at du delte dette med oss før kommunestyremøte i kveld. Hadde jeg ikke lest dette på forhånd, hadde jeg etter presentasjonen tenkt, at dette har vi kontroll på! Jeg kommer til å følge opp dette gjennom vår representant i HOO».
Kommunalsjef for helse og omsorg orienterer bl.a. om en tilsynssak som har pågått siden mai 2020, der Statsforvalteren konkluderte med brudd på forsvarlighetskravet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Mangel på dialog oppfattes som en vesentlig årsak til at Rennebu kommune ikke klarer å gi et tjenestetilbud innenfor loven.
Kommunalsjefen erkjenner overfor kommunestyret at dialogen ikke har vært god nok og at den nå skal reetableres.
Kommunestyret i Rennebu er med dette orientert om det «å leve med ASF i Rennebu kommune».
Dialog?
En uke senere uttaler kommunedirektøren følgende i et svar til en bruker som har opplevd det meste av det vi beskriver i vårt «sammendrag»:
«Som administrativt ansvarlig kan jeg garantere at våre ansatte gjør sitt ytterste for at alle våre tjenestemottakere skal få best mulig tjenester innenfor det til enhver tid gjeldende rammeverk».
En annen bruker har ved flere anledninger bedt om møte med kommunalsjefen, også etter at hun orienterte kommunestyret, uten at det har blitt lagt til rette for dette.
Når en bruker ikke når fram på lavere nivå, er det naturlig å henvende seg til kommunedirektøren som øverste administrative myndighet. Brukeren blir da bedt om å ta opp sine spørsmål med sin ansvarsgruppe, det vil si på laveste nivå.
Administrativ ledelse uttaler at dialogen ikke har vært god nok og at den må reetableres. På tross av dette erfarer vi at ansvarlig ledelse ikke vil møte brukere og pårørende for å legge grunnlaget for en reell dialog basert på tillit, respekt og anerkjennelse.
Kommunebudsjett 2022
På bakgrunn av foreldregruppa sin orientering spilte vi inn følgende punkter til årets budsjettbehandling:
– Et kompetanseløft på diagnosen ASF som omfatter både skole og helse.
– Opprettelse av ASF-team for hjemmeboende brukere.
Våre barns mange negative erfaringer med kommunens tjenestetilbud gjennom mange år, har medført alvorlige helsemessige konsekvenser. Dette skyldes mangel på kompetanse og manglende eller ustabile tjenestetilbud. Dette bekreftes av Statsforvalteren i den aktuelle tilsynssaken.
Formannskapets innstilling til budsjett for 2022 foreligger og foreldregruppa har med stor spenning satt seg inn i de prioriteringer som er gjort. Dessverre er hverken kompetanseløft på ASF eller ASF-team nevnt i innstillingen.
I informasjonsmøtet 9.12. holder kommunalsjefen fast på at Rennebu kommune ikke kan ha kompetanse på ASF, men benytte spesialisthelsetjenesten når det er nødvendig.
Rennebu kommune klarer fortsatt ikke å rekruttere personell og sørge for at tiltak er i henhold til vedtak slik loven krever. Det hjelper lite med et nytt arbeidssenter til 10 millioner og økt aktivitet, om tiltakene ikke baseres på kunnskap og brukerne ikke blir møtt med relevant kompetanse.
Den 16. desember skal kommunestyret behandle og vedta budsjettet for 2022.
Da har politikerne det privilegiet å kunne bestemme at Rennebu kommune gjennom kompetanse og omorganisering skal bedre og utvikle tjenestetilbudet for personer med ASF innenfor både skole og helse.
På bakgrunn av den informasjonen politikerne har fått i denne saken, handler det ikke om hvorvidt de vet, men om de vil.
For våre barn handler det om lovfestede rettigheter, helse, livskvalitet og mulighet til å leve et selvstendig og meningsfylt liv.
Foreldregruppa for barn, unge og voksne med ASF i Rennebu