I hovedsak er det slik at pasienten skal bruke kollektivtransport der slikt finnes i overkommelig avstand. Der hvor kollektivtransport ikke er tilgjengelig får pasienten innvilget drosjetransport. Det er slik vi har oppfattet reglene. Egentlig ganske så kurante regler å forholde seg til.

Så dukker saken om 85 år gamle Gudrun Johnsen opp. Hun er skrøpelig til beins og bruker derfor rullator. I tillegg har hun en 90 år gammel mann hjemme som har vært rammet av slag. Det betyr at Gudrun ikke ønsker å være lenge borte fra hjemmet, og la han være alene uten tilsyn.

Fra Gudruns hus ned til bussholdeplassen er det en relativt bratt grusvei på 300 meter. Ut ifra en lekmanns vurdering så skulle det ikke være tvil. Gudrun er helt klart berettiget til å få drosjeskyss. Men det får hun ikke. Slik skyss er ikke innvilget.

Fastlegen hennes påstår at hun ikke kommer inn under de kriterier som gjør at hun får drosjeskyss. Han sier videre at Gudruns situasjon er vurdert dit hen at hun ikke får slik skyss. Fylkeslegen derimot sier at Gudrun bør ta opp problemet med å komme seg de 300 meterne til bussen med fastlegen på nytt.

Vi kan ikke forstå at dette var intensjonen med regelverket. Regelverket skal sikre at denne ordningen ikke skal bli utnyttet, men samtidig verne om pasientenes rettigheter.

Vi vil ut i fra Gudruns reduserte evne til å gå uten rullator, hennes alder, og det faktum at bussen stopper 300 meter fra hjemmet si at en rett praksis her vil være å innvilge Gudrun drosjeskyss. Slik vi ser det så er fastlegens tolking av regelverket ikke i takt med virkeligheten. Man har i denne situasjonen benyttet seg av millimetermål, i stedet for å bruke et positivt skjønn. Å innvilge drosjeskyss i denne situasjonen ville vært forståelig og i tråd med folks rettsoppfatning. I tillegg i tråd med lovmakernes tanker da dette regelverket ble utformet. Vi vil også minne om at snart blir det vinterføre hva det måtte medføre av tilleggsproblemer for en som er avhengig av rullator.

Vi vil ikke gå inn på beskyldninger mot drosjesjåfører som har fremkommet i media, men nøye oss med å si at dette er personer som kjenner Gudrun.

Personer som hjelper henne og som vil henne vel. Det må gå an å påpeke direkte uforstand og tåpelig regelverk uten å få beskyldninger mot seg.

Vi vil med dette innlegget oppfordre fastlegen til å legge denne rigide, og helt uforståelige tolkingen av regelverket til side, og innvilge Gudrun drosjeskyss. Hvis denne saken blir stående slik den står i dag, så vil det ikke bare ramme Gudrun, men også andre eldre vil føle redsel og maktesløshet. Hva med oss, tenker de, og gruer seg til det blir deres tur.

Akkurat nå sitter Ap, SV og Sp sammen ved Hurdalssjøen og sonderer. Vår anbefaling er at de også kommer innom temaet om pasientrettigheter. Og da er dette med pasientreiser et forhold hvor det finnes mange hull som slett ikke er til gode for brukerne.