For noen dager siden stod det i avisa at kantina ved skolen i Meldal skulle nedlegges, eller var nedlagt, og at det var nedgang i antall lærere. Kantina er et viktig trivselstiltak, men ikke nødvendig for at skolen skal bestå. Det samme gjelder reduksjon av antall lærere. Det kan vel slingre avgårde enda en stund.

Noe senere har skolene på Orkanger vært tema i avisa. Det er alvorlige mangler, og det er vel bare så vidt det går. Jeg kan fortelle dere som driver med skole i Meldal og på Orkanger: Det vil bli mye verre!

Det er den vegen det går, og ikke bare med skolen. Dette er vel noe de fleste ser, men alle, i hvert fall de som kunne ha gjort noe med det, later som om de ikke ser det.

De fleste vet hva som er årsaken til at det går så dårlig med det vi har felles, som skole, samferdsel, helsevesen og mye annet, men vil helst ikke snakke om det. Og vi vet også, med usvikelig sikkerhet, at svikt i fellesfunksjoner først og fremst vil ramme de svakeste, selvsagt de gamle, men ellers enhver som ikke er i stand til å tjene sine egne penger.

Noen synes å tro at løsningen ligger i å beskatte dem de kaller «de aller rikeste». Det vil nok hjelpe litt den første uka. Men så er vi tilbake igjen der vi var.

Det eneste som kan hjelpe er å få en annen fordeling av samfunnets midler. enkelt er det!

Og da må nok svært mange av oss ta et tak, selv om vi ikke er blant «de aller rikeste». Det blir stadig lurere å være frisk og rik enn å være syk og fattig.

Og våre politikere lar humla suse og håper på det beste. Det vil ikke bli populært om man pirker ved den overfloden vi nok må si at mange av oss har. Men det finnes ingen annen veg. Og overflod må det vel være når vi kaster mat for milliarder hvert år og tar oss råd til feriereiser for lignende beløp. Og så videre.

Men vi velger selv.