Gudrun har jeg kjent i 30 år både privat og som lege, og jeg kan ikke uttale meg om saken hennes både på grunn av taushetsplikt, men også av etiske årsaker.

Jeg er allikevel imponert av at du Anders kan uttale deg om hennes rett til skyss på medisinsk grunnlag etter å ha lest om saken i avisen. Hvilke medisinske opplysninger bygger du dine antagelser på?

Jeg må arrestere deg når du tillegger meg meninger jeg ikke har. Du sier at jeg mener at hun kan «krabbe» seg de 300 meterne ned en bratt grusveibakke fram til bussholdeplassen. Det har jeg ALDRI sagt og ALDRI ment! Pasientreiser benekter også å ha sagt noe sånt.

Jeg sa tvert imot til din journalist at jeg ofte tenker at reglene rammer gamle mennesker. Da tenker jeg for eksempel på de som bor langt fra bussholdeplassen eller hvor det ikke går buss. At ikke reglene tar andre hensyn, for eksempel til en syk ektefelle hjemme er også kritikkverdig. Så her er vi enige.

Når det gjelder syketransport, blå resepter, sykemeldinger, førerkortsaker osv. har samfunnet laget lover og regler. Dette er pålegg som jeg må følge; om jeg liker dem eller ikke. For Anders, det er ikke slik at jeg kan velge hvilke lover og regler jeg vil følge selv om jeg kan være uenig med lovgiveren.

Du etterlyser skjønn. Vi driver med dette hele tida også med tanke på syketransport. Vi gjør så godt vi kan.

Når det gjelder reiser på medisinsk grunnlag har vi ganske klare retningslinjer.

Pasienten må ha en eller flere av disse:

1) betydelig redusert orienteringsevne

2) betydelig redusert allmenntilstand

3) psykiske problemer som gjør det vanskelig å gjennomføre reisen med offentlig transport eller egen bil

4) redusert forflytningsevne. Pasienten har problemer med å gå, komme seg inn og ut av et transportmiddel eller har behov for tilrettelagt transportmiddel.

Dette er punkter jeg må forholde meg til når jeg vurderer retten til taxi på medisinsk grunnlag.

Går det ikke buss eller det er langt til bussholdeplass så har pasienten krav på transport via pasientreiser på trafikalt grunnlag.

Korrupsjon

I lederen 23/9 kritiserer du at jeg bruker ordet korrupsjon om taxisjåfører som råder pasienter til å bytte fastlege til Orkdal.

Hva er korrupsjon? Transparency International beskriver korrupsjon generelt som «misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst».

Spørsmålene blir da:

1) Er en taxisjåfør som kjører pasienter for skattebetalernes penger en betrodd person med makt?

2) Får en taxisjåfør en personlig gevinst om pasienter har fastlege på Orkanger framfor Lensvik?

Jeg skal forsøke å begrunne at svaret er «Ja» på begge disse spørsmålene:

En uniformert taxisjåfør på oppdrag for det offentlige er en betrodd person med makt. Han eller hun får lønn fra det offentlige for en tjeneste og har en påvirkningskraft i forhold til pasienten gjennom sin posisjon som en offentlig tjenesteyter.

Om en pasient reiser til Orkanger i stedet for til Lensvik legekontor så koster det mellom 1400 og 1600 kroner ekstra for tur/retur (på helsetakst). I avisen står det at taksten fra Gudrun til Legekontoret er 168 kr en vei. Det vil si at taxisjåføren som får en pasient til å bytte fastlege får mer enn 1000 kr ekstra for hver gang han kjører til Orkdal. Det vil si han har en økonomisk gevinst av å påvirke pasientene til fastlegebytte.

Jeg ser at Knut sier at han ber pasienten bytte av omsorg for pasientene. Jeg tror på hans gode intensjoner, men en slik praksis er allikevel korrupsjon selv om det ikke var ment sånn.

Til syvende og sist: Som lege er det i første omgang pasientens beste som skal være min høyeste prioritering. Som en god nummer to er det å forvalte fellesskapets midler til det beste for samfunnet. Disse to går ikke alltid sammen. Det kan være frustrerende når loven står i veien for fornuftig pasientbehandling, men jeg må følge loven.

Med hilsen John Olav Vinge,

fastlege (ikke kommunelege mer)