Tredjedag jul, og en ny innedag for meg. Pusten vil ikke være med meg ut, for å si det slik. Men jeg har egentlig ikke noe å klage over: Sjølpåført kols, som jeg gjennom førti år attpåtil har betalt noe bortimot en million for å skaffe meg på halsen, bokstavelig talt. (Aldri så lite ugreit syntes jeg det var da jeg fikk svineriet ti år etter at jeg slutta å røyke. Men som sagt: Det er mi eiga skyld.)

Så ringer det på døra. I all verden - hvem er det som er der nå? Og da jeg har kreka meg ut dit, ser jeg et kjent orkdalsansikt utafor. Jeg trur ikke jeg skal ta med namnet her, men det er han som kanskje er den orkdalingen som har gjort størst personlig innsats for å legge til rette for at sambygdingene skal kunne få oppleve den fine naturen vår, med veianlegg og flere gapahuk.

Og der står han og overleverer en pakke med sjølstekt flatbrød. Skulle nesten tru at han visste at ungene har spandert på far sin mye god spekemat til jul. - Dette skal bli alvorlig godt; tusen takk for den fine omtanken!

Audun Krog Eftedal